– Behandlingen i sykehus er i hovedsak rettet inn mot enkeltsykdommer eller enkeltorganer. Dette er vel og bra om en pasient feiler én ting, men det er et faktum at den typiske sykehuspasienten er en eldre person med mer enn én sykdom, sier Ståle Onsgård Sagabråten, lederen i Legeforeningens fagstyre, til NTB.

Han mener flere leger må få breddekompetanse i medisin for å få mest ut av sykehusene.

Framover blir en større andel av befolkningen eldre, og det betyr at flere kommer til å ha behov for behandling på sykehus.

Men enkelte sykehusleger er i ferd med å bli et knapphetsgode.

Flere blir fastleger

Onsgård Sagabråten viser til en trend der sykehusleger som er ferdige spesialister eller godt i gang med spesialisering innen sykehusfag, har hoppet av og i stedet startet som fastleger.

En kartlegging gjort av TV 2 viser at 1980 leger sluttet i jobbene sine på norske sykehus på under tre år. Mange av legene fortalte om høyt arbeidspress, lite selvbestemmelse og opplevelser av ikke å strekke til i møte med pasientene.

Antall leger som velger spesialisering i allmennmedisin, har også økt samtidig som brede typiske sykehusspesialiseringer – som generell kirurgi, indremedisin og geriatri – har gått noe ned eller vært stabilt, viser en oversikt fra Legeforeningen.

De siste ti årene har det i snitt blitt utdannet 305 fastleger i året. I tiårsperioden før var det i snitt 172 i året.

Når det gjelder generell kirurgi har det blitt utdannet i snitt 52 slike leger de siste ti årene, og 55 i tiårsperioden før.

– Ikke bærekraftig

Legenes utdanningsløp endret seg i 2017, slik at flere nå tar smalere spesialiseringer. Det har ifølge Onsgård Sagabråten fått konsekvenser fordi det krever at sykehusene må ha flere vaktlag istedenfor at én lege kan operere på flere sykdomstilstander.

I dag er det nå slik at når eldre behandles på sykehus, er det ofte flere spesialister som involveres for å ta hensyn til alle sykdommene, men ingen som tar ansvar for helheten, sier han.

– På sikt er det ikke bærekraftig med en slik organisering, spesielt ikke når helsepersonell blir et knapphetsgode. Da må spesialistene være i stand til å håndtere en større bredde av tilstander.

Onsgård Sagabråten presiserer at Legeforeningen fortsatt ønsker en utvikling av stadig bedre behandling av enkelttilstander.

– Må ikke alltid møte superspesialist

Håkon Ihle-Hansen, leder for Norsk forening for geriatri, tror ikke at det norske helsevesenet i dag er godt nok rustet til å møte den stadig økende andelen eldre i befolkningen. Geriatri er en medisinsk gren som fokuserer på sykdommer og helse hos mennesker over 65 år.

En kartlegging gjort av NTB viser at det jobber 173 geriatere ved norske akuttsykehus, og at ett av tre sykehus ikke har slike leger.

Han påpeker at mange av geriatriforeningens medlemmer også er indremedisinere, og at leger med breddekompetanse er viktig for å gi eldre pasienter god behandling.

– Det er ikke slik at man alltid må møte en superspesialist. Ofte holder det å bli behandlet av en lege med breddekompetanse. Derfor er det en bekymring at vi ser et tap av den generelle breddekompetansen, sier Ihle-Hansen til NTB.

Flere grep

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet understreker at helhet er grunnleggende for å sikre gode helsetjenester framover.

– Vi må sørge for at kompetansen i både sykehusene og kommunene understøtter hverandre, at man kan ha delte stillinger og at breddekompetansen finnes både i sykehus og kommuner, sier hun til NTB.

Rønning-Arnesen mener allmennlegene er de beste generalistene, og sier at det er derfor regjeringen prioriterer disse legene.

Hun viser også til at regjeringen har en helsepersonellplan, der de vil komme med tiltak for å utdanne og rekruttere nok fagfolk med nødvendig kompetanse i hele helsetjenesten frem mot 2040.