Har kommunen din et godt lavterskeltilbudd? Sjekk hva som skal til!

Folk som sliter med psykisk helse og rus, trenger lav terskel for å ta imot hjelp. Og hjelpen må være god. Hva betyr det? – Bør lovpålegges, mener faggruppeleder for sykepleiere.

Har vår kommune et godt lavterskeltilbud?

Det er Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) som stiller spørsmålet på sin nettside.

Senteret vil med artikkelen klargjøre begrepene «lavterskel» og «kunnskapsbasert».

For både opptrappingsplanen for psykisk helse og den nye veilederen for psykisk helse- og rusarbeid for voksne fremhever at kunnskapsbaserte lavterskeltilbud i kommunene er viktig.

Hovedmålet er gode tjenester der folk bor.

Hvordan vet man at terskelen er lav?

Hvordan skal kommunen vite at det de tilbyr faktisk har lav terskel? Og at det er kunnskapsbasert?

Dette er spørsmålene artikkelforfatterne Kjetil Orrem og Solrun E. Steffense spør seg.

At et tilbud har lav terskel, sier at det skal være tilgjengelig, men ikke noe om kvalitet, påpeker de.

Slik bør et lavterskeltilbud være:

det er gratis
det kreves ikke henvisning fra lege
det er praktisk enkelt for brukeren å benytte seg av tilbudet
det er minimalt med ventetid

Vær tidlig ute, tilpass åpningstidene

Veilederen for psykisk helse- og rusarbeid for voksne utdyper hva tilgjengelighet dreier seg om:

Tilbudet er tilgjengelig for alle med behov og i tillegg:

kan tilby tidlige og adekvate tiltak
kan være «los» videre i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø
har personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål
har åpningstid tilpasset målgrupper og formål
har høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov
fremstår som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitvekkende sted for innbyggerne

– Veldig forskjell

Mange sykepleiere jobber i feltet, og de har sin egen faggruppe.

– De fleste er vel enige om at lavterskel og kunnskapsbasert er bra. Hvordan opplever du det står til med tilbudene innen psykisk helse og rus i kommunene?

– Det er ofte en veldig forskjell på hva kommunene tilbyr, sier faggruppeleder Espen Gade Rolland.

Vil sikre like tilbud med hjelp-som-hjelper-prinsippene

Faggruppen hans er for sykepleiere og spesialsykepleiere som arbeider i og/eller har interesse for psykisk helse, rus og avhengighet.

– Vi ønsker at lavterskeltilbud innen kommunal psykisk helsehjelp skal lovpålegges. Myndighetene utreder nå om det skal lovfestes eller ikke. Eller om det er andre måter å sikre at folk får like tilbud, uavhengig av hvor de bor.

– Hva er den største akilleshælen?

– Det er nok først og fremst kommuneøkonomien.

Espen Gade Rolland legger til:

– Vi ønsker oss lavterskeltilbud som er basert på hjelp-som-hjelper-prinsippene.

Her er disse prinsippene:

1. Lett tilgjengelig hjelp for alle

2. Den faglige grunnforståelsen

3. Det første møtet

4. Systematiske tilbakemeldinger

5. Kontinuerlig forbedring

Les mer utfyllende om prinsippene i faktaboksen:

Fakta

Hjelp-som-hjelper-prinsippene

1. Lett tilgjengelig hjelp for alle

- Alle som opplever behov for hjelp, kan ta direkte kontakt med tjenesten. Det skilles ikke på alvorlighetsgrad eller antatt varighet. Man behøver ikke å søke om tjenester, men kan ytre sitt behov muntlig, skriftlig eller med hjelp fra andre. Kontakten med tjenesten er frivillig og med samtykke fra den det gjelder.

- For befolkningen har tjenesten «en dør inn» og det sorteres ikke etter alvorlighetsgrad eller antatt varighet. Tjenesten kan være internt organisert i team, underavdelinger el. men det er ikke noe befolkningen trenger å forholde seg til. I store kommuner kan man overfor befolkningen dele tjenesten opp etter geografi (på bydeler) og/eller alder (for barn, ungdom eller voksne) slik at den ikke blir for stor.

2. Den faglige grunnforståelsen

En Hjelp som hjelper-tjeneste baserer seg på en helhetlig forståelse av mennesket, og er opptatt av sammenhenger i livet. Tjenesten utvikler seg ut fra en humanistisk tankegang og vektlegger sosiale og relasjonelle tilnærminger. Den erkjenner at årsakene til at mennesker strever er komplekse, og at man alltid må begynne med å lytte til den subjektive opplevelsen til den det gjelder. En Hjelp som hjelper-tjeneste er erfaringsbasert, kunnskapsbasert og basert på tilbakemeldinger og resultater.

I en Hjelp som hjelper-tjeneste har man en grunnleggende tro på menneskers ressurser. Hjelpen utformes i et likeverdig samarbeid mellom den som oppsøker hjelp og den som gir hjelp, der begge bidrar. Fellesskap og dialog preger hjelpen.

Ordlyden i tjenesten, på nett, brosjyrer, skriftlig og muntlig er i tråd med den faglige grunnforståelsen.

3. Det første møtet

- Alle som trenger hjelp, blir møtt med samme grunnforståelse uavhengig av alvorlighetsgrad eller antatt varighet. I det første møtet legges kartleggingsverktøy og sjekklister bort, og folk blir møtt med åpen dialog, empatisk lytting og nysgjerrighet. Den som trenger hjelp, får snakke fritt uten av hjelperen leder samtalen. Det blir benyttet verktøy for systematiske tilbakemeldinger i det første møtet.

I en Hjelp som hjelper-tjeneste er man opptatt av Hva er viktig for deg? og Hva har skjedd med deg? Man snakker et vanlig språk og fagterminologi får liten eller ingen plass i samtalen.

Den som oppsøker hjelp er den viktigste personen i sin egen endringsprosess, og hjelperen er en fasilitator og assistent i denne prosessen.

4. Systematiske tilbakemeldinger

- De ansatte i tjenesten innhenter systematiske tilbakemeldinger fra dem som oppsøker hjelp for å utvikle seg. Det benyttes et verktøy for å finne ut om hjelpen vi gir faktisk hjelper og hvordan innbyggerne opplever samarbeidet. Feedback Informerte Tjenester (FIT) er det mest brukte verktøyet.

En Hjelp som hjelper-tjeneste innhenter også systematiske tilbakemeldinger på systemnivå. Dette er innbyggerinnvolvering i ulike former, som er med på å danne grunnlag for utvikling av tjenesten som helhet.

5. Kontinuerlig forbedring

Innholdet i en Hjelp som hjelper tjeneste er aldri helt ferdig utviklet, men endrer seg hele tiden basert på tilbakemeldingene. Hvis det er noe som ikke fungerer ut fra tilbakemeldinger fra dem som oppsøker hjelp, vil man gjøre endringer. Man fortsetter ikke med mer av det som ikke hjelper. Dette er en forutsetning for å lykkes. Forbedringsprosessen er nedenfra- og opp. Ekspertkunnskap og krav fra systemet tilpasses tilbakemeldingene og folks behov, og ikke omvendt.

Tjenesten arbeider kontinuerlig med å utvikle de ansatte og tjenesten som helhet basert på tilbakemeldingene. Dette er et lederansvar.