Ledere i hjemmesykepleien vil ha flere sykepleiere med spesialistkunnskap

Siden samhandlingsreformen kom i 2012, har sykehuspasientene blitt skrevet ut tidligere enn før for å bo hjemme. Hjemmesykepleien må dermed ikke bare hjelpe flere pasienter enn før. Tjenesten må også pleie sykere pasienter med mer komplekse sykdomstilstander og sammensatte behov.

Intervjuet ledere og mellomledere

For å få frem hvilken kompetanse ledere i helse- og omsorgstjenesten mener sykepleiere trenger for å gi pleie til hjemmeboende pasienter med dagens sammensatte behov, gjorde tre forskere fra UiT Norges arktiske universitet en kvalitativ studie. 

24 ledere og mellomledere i tre nordnorske bykommuner ble intervjuet om sin erfaring med kompetansebehovet til hjemmesykepleierne i sin kommune. Forskningsartikkelen er fagfellevurdert og publisert i Sykepleien Forskning.

Ny innsikt

– Hva tilfører forskningen deres av ny innsikt?

– Lederne og mellomledere erfarer at hjemmetjenesten er i stadig endring, at pasientgrupper i alle aldre har fått mer komplekse hjelpebehov, og at behovet for spesialisert kompetanse som er på et høyere nivå enn bachelor bare øker hos sykepleierne, sier Anita Nytræ Halland, en av de tre forfatterne av artikkelen.

Hun er helsesykepleier og universitetslektor ved UiT, Norges arktiske universitet, campus Harstad. De to kollegene og medforfatterne er Thomas Holand, spesialsykepleier og universitetslektor ved campus Harstad, og Kjersti Sunde Møhre, intensivsykepleier og førsteamanuensis ved campus Tromsø.

Behov for økt spesialisering

Videre pekte lederne som er intervjuet på et behov for at noen sykepleiere også bør ha kompetanse utover bachelorutdanningen.

En leder i en mellomstor kommune sa det slik om det økende behovet for medisinskteknisk kompetanse hos sykepleierne:

«Det er små babyer med hjemmerespirator, ungdommer med ME, stor funksjonssvikt, det er den syke og skrøpelige gamle […] Kompleksiteten er kjennetegnet på hele hjemmetjenesten, det er nesten som et DNA».

Også lederne må ha god kompetanse i en slik situasjon, og studien viste at ledere med master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS), mente dette hadde inspirert dem til å se verdien av å tilby kompetanseheving til andre ledere og sykepleiere i deres hjemmetjeneste.

En leder i en stor kommune sa: «Du må også som leder ha kompetanse til å ha et koordinerende blikk, til å fange opp og ha kompetansen til å vurdere kompleksiteten. Du skal være god på mye i en hjemmetjeneste».

Ønsket endring av dagens organisering

Forskerne fant også at lederne og mellomlederne fra samtlige tre kommuner mente at de burde se nærmere på om dagens organisering av helsetjenesten var moden får endringer. 

– De hadde ikke konkrete løsninger til endringer, men så blant annet behov for en endret oppgavefordeling mellom helsepersonell, for å sikre at sykepleierne brukes til oppgaver de er utdannet til å gjøre, sier Halland.

Fokusgruppeintervju

Forskerne hadde fem fokusgruppeintervju med lederne og mellomlederne.

Halland mener styrken, men også svakheten med å bruke fokusgruppeintervju, er at deltakerne påvirkes av svarene fra de andre deltakerne. 

– Vi hadde i utgangspunktet bestemt oss for at vi ønsket å få frem erfaringer fra ledere- og mellomledere fra en og samme kommune i samme fokusgruppe, da de kanskje ville erfare behov for kompetanse noe ulikt, sier hun. 

– Men vi erfarte derimot at det var god samstemthet i gruppene, om hva som behøvdes av kompetanse i deres kommune.

Mer kompleks tjeneste enn forventet

– Noe som overrasket med funnene deres?

– At det var så stor enighet mellom deltakerne både i fokusgruppene og mellom fokusgruppene om hvilke kompetansebehov det var behov for i hjemmetjenesten, og hvilke kompetansebehov hjemmesykepleierne trenger.

– Var funnene ellers som forventet?

– Vi fant en mer kompleks hjemmetjeneste enn vi forventet, og derav også større kompetansebehov hos sykepleiergruppen utover bachelorutdanning i sykepleie. Dermed var også ledernes og mellomledernes ansvar mer omfattende enn antatt. 

Halland og kollegene ble også overrasket over at lederne som nylig hadde tatt AKS-utdanning sa de hadde økt forståelsen for at også sykepleiere i deres hjemmetjeneste ville kunne ha nytte av en slik utdanning i oppfølging av en mer sammensatt pasientgruppe. 

– At ledergruppen så at eksisterende organisasjonsmodeller i hjemmetjenesten ikke var tilstrekkelig, og at hjemmetjenesten må organiseres på en annen måte for at pasientene i alle aldre og med sammensatte behov skal få nødvendig helsehjelp, var også interessant, og da spesielt med tanke på oppgavefordeling, sier Halland.

Ledernes betydning

– Hvem vil kunne dra praktisk nytte av det dere fant?

– Når ledergruppen forstår sykepleiergruppens utfordringer, vil det kunne åpne opp mer målrettet kompetanseheving. Sykepleierne vil kunne oppleve en mer inkluderende organisasjonskultur der deres kliniske praksis anerkjennes. Kanskje vil det kunne medføre at det legges mer til rette for at de som ønsker det får muligheter til kompetanseheving, foreslår Halland og legger til: 

– Også utdanningsinstitusjonen ved sykepleierutdanningen vil kunne finne vår forskning interessant for å få innsikt i hvilke kompetanseområder hjemmetjenesten behøver, og dermed justere læringsutbyttebeskrivelser og undervisning.