Sommerpraten: – Plutselig ble vi vitne til en kvinne som lå og fødte på plenen utenfor

Nestlederen i NSF har et sommerminne utenom det vanlige.
Navn: Kai Øivind Brenden
Alder: 49
Jobber som: Nestleder Norsk Sykepleierforbund
Som nestleder har han noen uker fri i juli, og jobber litt når det trengs. Som sykepleier jobbet han gjerne hele sommeren og tok ferie på høsten.
Hva er det beste med å være sykepleier om sommeren?
– Det er lyst og varmt, fint å komme til og gå fra jobb mens det fortsatt er lyst. Og det er ofte slik at både kolleger, pasienter og pårørende er i sommerstemning. Det gjør det litt ekstra fint å være på jobb om sommeren.
Og det verste?
– Skulle gjerne vært mer ute når det er på det varmeste og sommeren er på sitt beste. Dessuten kan det være ganske krevende om sommeren for dem som jobber i helsetjenesten, med ferieavvikling og like mange pasienter og oppgaver som vanlig. Det kan noen ganger føles som om oppgaven er litt uhåndterlig. Det er lissom ikke tid til en is eller en ekstra pause, slik det vanligvis er for mange om sommeren.
Har du et minne fra en sommer på jobb som du aldri glemmer?
– På en nattevakt, hvor det var veldig varmt, tok vi oss noen minutter utenfor avdelingen, som lå på bakkenivå og hadde egen utgang, for å trekke litt frisk luft. Utgangen lå vis-à-vis akuttmottaket Plutselig ble vi vitne til en kvinne som lå og fødte på plenen utenfor. Mannen var så redd for å få parkeringsbot, at han rett og slett slapp henne av og kjørte til parkeringshuset.
Men kvinnen var kommet så langt i fødsel at hun bare måtte legge seg ned på plenen. Vi fikk bistått henne og varslet mottaket, slik at hun fikk gjennomført fødselen i noe mer skjermede omgivelser. Og så langt jeg vet, gikk det veldig bra med både mor og barn – og også far, håper jeg.
Det ble i hvert fall ikke parkeringsbot.
Hvordan holder du humøret oppe når det er travelt og varmt?
– Jeg henter styrke og motivasjon i vissheten om at det vi gjør – enten det er som sykepleier eller i lederrollen – faktisk betyr noe. Det gir energi selv på de tyngste dagene.
Har du en favoritt-is eller sommermat som alltid redder dagen?
– Sushi i sola er et lite høydepunkt! Og en softis gjør rett og slett dagen litt bedre.
Hvis du kunne gjøre én praktisk endring på jobb som ville gjøre hverdagen litt lettere for både pasienter og kolleger – hva ville du valgt?
– Hvis jeg skulle velge en endring, som jeg er sikker på ville gitt effekt, så er det å etablere en organisering av sykepleietjenesten i sykehus og kommuner, med en sjefsykepleier på topp, med alle i sykepleietjenesten i en linje helt ned til pasienten. Det har vist seg å ha god effekt for pasientene, helsepersonellet – ja, til og med legene – og økonomien, gjennom et tydelig fokus på ansatte, tverrfaglighet, og kvalitet. Det virker overalt hvor den såkalte Magnet®-modellen er innført – og selv om den opprinnelig er fra USA, virker den nå over hele verden, til og med i Norden.
Hvilket råd skulle du ønske at alle pasienter fulgte om sommeren?
– Bruk solkrem – såfremt du ikke bor i Lillestrøm, da bør du bruke myggmiddel. Sikre at du drikker tilstrekkelig, og du trenger ikke reise så langt for virkelig å nyte sommeren.
Hvilke råd vil du gi til sommervikarer som skal jobbe med deg?
– De er jo gjerne ikke så kjente på arbeidsplassen, så jeg tenkte alltid det var tryggest med vikarer som spurte, før de bare satte i gang med ting de var usikre på – så rådet er: spør heller en gang for mye.
Hva er din beste kur mot varme og trette bein etter en lang vakt?
– Beina høyt og en god bok, fulgt av kald drikke.
Hvordan kopler du av når du har ferie – eller bare en fridag?
– Jeg liker å lære noe nytt, så gjerne lese noe, eller oppleve noe – om det er å besøke nye steder eller museum. Men det aller beste er å være ved sjøen, og gjerne en kanotur. Da kopler jeg helt av og tenker det jeg innbiller meg selv er kloke tanker.
Hva er det fineste noen har sagt til deg på jobb, uavhengig av årstid?
– En kreftpasient jeg hadde ansvar for over noe tid, hadde en dårlig utvikling, og etter hvert forsto vi at dette ikke ville gå. Vi hadde noen fine samtaler om å dø og hva det betyr. Da sa han til meg, det er så fint å snakke med deg om dette, fordi samtidig som det er så veldig alvorlig og du gir meg rom for det alvorlige, så får du meg til å le og tillater meg å le, gjennom å løfte frem små absurditeter eller bruken av galgenhumor. Det gjør dagene litt mindre triste.
0 Kommentarer