fbpx Praktiske tips ved spørreskjemaundersøkelser Hopp til hovedinnhold

Praktiske tips ved spørreskjemaundersøkelser

I mitt arbeid som sykepleier, underviser og forsker, så har jeg ofte hatt behov for å kartlegge personers erfaringer og meninger om forskjellige forhold. Til dette har jeg laget forskjellige spørreskjemaer. Alt fra evalueringsskjema i forbindelse med kurs og konferanser, evaluering av forskjellig prosjekter, kartlegging av hva sykepleiere gjør i praksis (bruk av tvang, rutiner i forbindelse med administrasjon av legemidler) og kartlegging av omfanget av kommunale tjenester.

 

Vanlige svakheter

Erfaringene fra bruk av spørreundersøkelser har vist at undersøkelsene ikke alltid gir svar på det jeg antok på forhånd at de skulle gi svar på. En vanlig svakhet jeg har opplevd ved de spørreskjemaene jeg har laget, er at svarene på de spørsmålene som ble stilt ikke alltid belyste den overordnede målsettingen med undersøkelsen. Den som svarte hadde ofte tolket spørsmålet annerledes enn det jeg hadde ment eller svaralternativene passet ikke med det mange av respondentene ønsket å svare. Disse erfaringene har ført til at jeg har måttet sette meg bedre inn i teori om spørreskjemautvikling og tilpasse videre utvikling av spørreskjema etter en stringent metode. Jeg har fått en del praktiske tips i denne prosessen som jeg har opplevd som nyttige, men også erfart at noen av rådene må tilpasses egne erfaringer og de enkelte prosjektene. 

Det er viktig å være klar over at utvikling av enkle spørreskjema er noe annet enn å utvikle psykometriske skaler. Å utvikle slike skaler er meget krevende og ikke tema for denne artikkelen.

 

Utvikling av spørreskjema

En spørreskjemaundersøkelse eller en undersøkelse med strukturerte intervjuer, er mye mer enn utvikling av selve spørreskjemaene. Men det er altså utvikling av spørreskjema som nå er temaet. Utvikling av spørreskjema skjer i flere faser, men kan deles i to hovedområder. Det første er definisjon av problemområdene som skal belyses og utvikling av spørsmålene. Det andre er utvikling av svaralternativene og design av skjemaene. I denne artikkelen behandler jeg første del mens utvikling av svaralternativ og utforming kommer i neste nummer.

 

Ferdig utprøvd

For å spare arbeid og sikre kvalitet på spørreskjema er det vanlig å anbefale at det i størst mulig grad brukes et spørreskjema som allerede er utviklet og utprøvd. Dette kan være riktig, men det forutsetter at skjemaet belyser den problemstillingen som er aktuell for deg, og at det faktisk er gjort en grundig evaluering av hva skjemaet faktisk måler. Hvis man finner et passende skjema til undersøkelsen, men føler at noe mangler, eller at skjemaet omfatter områder som ikke er interessante for den aktuelle undersøkelsen, så kan det være nyttig å ta utgangspunkt i det skjemaet og heller legge til eller fjerne noen spørsmål.

 

Metode

Hvilken metode skal brukes i datainnsamlingen? Strukturert intervju; ansikt til ansikt eller telefon, spørreskjema; hjemmeside/e-mail eller postutsendelse. Ved strukturert intervju, kan intervjuer utdype spørsmål hvis nødvendig og intervjuer kan også insistere på at intervjuobjektet forsøker å svare på spørsmål der det er vanskelig å velge mellom svaralternativene. Ved elektronisk utfylling av skjema er det mulig å legge inn obligatoriske svar slik at den som svarer ikke kommer videre hvis han hopper over et spørsmål. Man kan også sørge for at det kommer påminnelse om at noen spørsmål er ubesvarte. Ved postutsendelse av spørreskjema i papir vil all informasjon ligge i skjemaet og det er helt opp til respondenten hvordan ting blir forstått.

Hvordan spørsmålene formuleres vil i stor grad være avhengig av hvem du skal spørre. Er det pasienter, pårørende eller fagpersoner? Dette vil også påvirke metoden for datainnsamling (se over) og på dette tidspunktet er det viktig å avgjøre om spørreskjema er riktig metode. Å sende ut en mengde spørreskjemaer kan virke som en enkel metode for å få svar fra mange respondenter, men i mange tilfelle vil andre metoder være mer passende (1).

 

Utforming av spørsmål

Det er lett å være utålmodig og kaste seg over spørsmålsformuleringer uten å ha helt klart for seg hva spørsmålene egentlig gir svar på. Før du begynner med spørreskjemaet er det viktig å tenke gjennom hvilke problemstillinger som skal belyses, spesifisere begrep og skaffe seg overblikk over hvilke variabler som skal være med (2,3). Haraldsen anbefaler at hvis du forsøker å tenke deg hvilke svar du forventer, så er det lettere å lage spørsmål (4). For å klargjøre temaområdet kan det noen ganger være nødvendig med et større forarbeid (1) med litteraturgjennomgang, fokusgruppeintervju av en gruppe som er representative for aktuelle respondenter, ekspertgruppe eller DELPHI-gruppe. For noen år tilbake skulle vi kartlegger rutiner for administrering av legemidler i sykehjem med vekt på om medisiner ble gitt til pasienter uten at pasientene var klar over at de fikk medisiner. Før vi begynte å lage spørreskjema, intervjuet vi en tilsynsfarmasøyt samt at vi hadde to gruppeintervjuer med lege, sykepleiere og hjelpepleier, om rutiner for og utfordringer i administrasjon av legemidler (5). I denne prosessen kom det fram at det ikke alltid var like lett å finne eller forstå informasjon i Felleskatalogen om legemidler kan knuses, deles, blandes i mat eller hvordan de skal tas i forhold til måltider. Dette gjorde at det ble tatt inn i spørsmål om hvordan Felleskatalogen ble brukt og forstått i spørreskjemaet. Omtrent 60 prosent av respondentene oppga at informasjonen i Felleskatalogen var vanskelig å forstå eller å finne, noe som igjen har ført til endring i denne. Uten denne grundige forberedelse hadde et viktig resultat av undersøkelsen uteblitt.

 

Hva skal med?

Ikke ta med spørsmål bare for at de kanskje kan være bra å ha med. Vi ber om å få bruke av folks tid, ekstra spørsmål tar mer tid. Det er også etisk problematisk å be om meninger, holdninger eller andre opplysninger som kan være sensitive, uten å ha en klar hensikt med å be om det. Å samle unødig mengde data vil også gjøre materialet mer uoversiktlig.

 

Tid og rom

Definer spørsmålene i tid og rom. I en større studie om bruk av tvang i sykehjem, ble det i første runde spurt under «Tiltak overfor enkeltpasienter»: Tilsetting av medisin i mat eller drikke; a) Tiltaket er i bruk daglig, b) Brukes av og til, c) Nei, tiltaket benyttes ikke (6). Her ble det vanskelig å vite hva «av og til» betyr, menes det en gang i uken, i måneden, at det har vært brukt eller hva? I neste steg av studien ble alle spørsmålene stilt om hva som har skjedd med hver enkelt pasient siste uke og da ble spørsmålet slik: «I tabellen under registreres hvor mange ganger tiltaket har vært brukt i løpet av siste 7 dager» (7).

 

En ting om gangen

Spør om en ting om gangen. Man bør unngå å legge inn et vilkår i spørsmålet som må være oppfylt eller flere muligheter hvor hva som blir valgt avgjør hva som blir svaret. I en undersøkelse hvor blant annet noen kvalitetsindikatorer på sykehjem ble kartlagt, ble det spurt om «pasienten kunne gå fritt ut, med følge om nødvendig». Her er det to spørsmål i ett og det burde vært delt opp i minst to spørsmål.

 

Hypotetiske spørsmål

Mange kan ha ganske klare oppfatninger av hva de ville ha gjort eller ment hvis de kommer i en konkret situasjon. En annen ting er hva de faktisk kommer til å gjøre eller mene. Det er flere undersøkelser som viser at det er liten sammenheng mellom hva personer svarer på hypotetiske spørsmål og hva de faktisk gjør når situasjonen oppstår (3,4).

 

Rekkefølge

Tenk på mulige effekter av spørsmålsrekkefølgen. I en undersøkelse ble pårørende til personer med demens spurt om de mente at personen som hadde fått demens burde bli fortalt diagnosen. 83 prosent svarte nei. Så ble de spurt om de selv ville ha fått beskjed om diagnosen hvis de selv fikk demens. 71 prosent svarte ja (8). Hadde resultatet blitt annerledes hvis spørsmålene hadde blitt stilt i motsatt rekkefølge? Konkrete faktaspørsmål som kjønn, alder, utdanning eller «eier du egen bil?» er enkle å forstå og svare på. Slike spørsmål bør derfor komme tidlig i et spørreskjema slik at respondenten kommer godt i gang før mer krevende spørsmål. Tidlige detaljerte spørsmål kan også være til hjelp for å svare på mer generelle spørsmål. Et generelt spørsmål som «Hvor godt fornøyd var du alt i alt med sykehusoppholdet?» kan være vanskelig å svare på tidlig i et spørreskjema. Men etter spørsmål om «Hvordan ble du mottatt på sykehuset»? «Opplevde du å få valgfrihet i forhold til mat?», «Fikk du den informasjonen du følte du behøvde?» og så videre, kan gi holdepunkter for hva som blir svaret på det overordnende spørsmålet. På den andre siden så vil de mer detaljerte spørsmålene legge føringer for hva spørsmålsstilleren mener er viktig, og det er ikke alltid ønskelig.

Når alle spørsmålene er formulert, kan du begynne med utformingen av svaralternativene. Dette er tema for andre del av artikkelen som som du kan lese her.

 

 

 

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.