Også barn bør rehabiliteres tidlig
Barn med alvorlige traumatiske hodeskader får ikke det samme tilbudet som voksne om tidlig rehabilitering, til tross for at resultatene blir bedre.
Barn med alvorlige traumatiske hodeskader får ikke det samme tilbudet som voksne om tidlig rehabilitering, til tross for at resultatene blir bedre.
Er den siktede tilregnelig? Eller psykotisk? For å få svar, trår sykepleierne på Dikemarks sikkerhetsavdeling til.
Sykepleier Nina Fladeby må ofte berolige screeningdeltakere før tarmundersøkelse.
Men det må likevel sies: Det de leter etter er kreft.
Ett var et uskyldig skrubbsår som oppsto ved en fortauskant. Et annet har seiglivet klamret seg fast i 35 år. Det er som en detektivjobb å finne ut hvordan
sår som ikke gror, skal heles, synes sårsykepleierne.
– Vi som har spurt kvinner og lyttet til deres svar, vi hører dette når vi spør om hva som betyr noe gjennom svangerskapet, fødselen og barseltiden: Tillit, respekt, mental og fysisk støtte og tilstedeværelse, skriver jordmor Cathrine Trulsvik.
Blir barn med syke foreldre eller søsken godt nok ivaretatt i helsevesenet? Resultatene i Sykepleiens spørreundersøkelse bekymrer dem som jobber politisk og faglig med temaet.
Når vekstsonene i hodeskallen lukker seg for tidlig, får barnet en avvikende hodefasong. Pannen og midtansiktet må flyttes frem kirurgisk, som er svært krevende for barnet.
Lungesykepleier Ingunn Halvorsen ønsker bedre pustestøtte til hjemmeboende pasienter. – God hjemmetjeneste gir livskvalitet og sparer mange innleggelser, mener hun.
Kreftpasienter trenger bedre oppfølging i kommunen. Ulik tilgang på kreftkoordinatorer skaper store forskjeller i tilbudet.