Implantert hjertestarter kan gi fantomsjokk
Fantomsjokk kan være en psykisk belastning for personer med implantert hjertestarter. Sykepleiere kan trolig bidra til å redusere plagene.
Fantomsjokk kan være en psykisk belastning for personer med implantert hjertestarter. Sykepleiere kan trolig bidra til å redusere plagene.
Gjennom programmet Møte med aggresjonsproblematikk (MAP) får de ansatte ved avdelinger som tar imot mennesker med ulike psykiske og fysiske plager, opplæring i å møte truende situasjoner på en hensiktsmessig måte.
– I sommer publiserte Sykepleien en fagartikkel om dissosiativ identitetslidelse. Vi kan ikke la denne passere uten å komme med våre innspill og standpunkt, skriver NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus.
Blir du psykisk syk, kan det være bra å bli møtt av helsearbeidere som har trent på kommunikasjon og samhandling og kjent på følelser som kan oppstå i relasjoner. Da covid-19 stengte ned praksisforberedende undervisning for sykepleierstudentene, måtte treningen skje digitalt. Det fungerte, skriver artikkelforfatterne.
Pasienter som opplever høy grad av tvang, forteller ofte at de blir sett på som en gjenstand, en syk person, definert gjennom diagnoser. Helsepersonell kan endre dette.
– Spillerne rapporterer om bedre koordinasjon, balanse, kognisjon og psykisk helse, forteller sykepleier Karin Gill, som jobber med å få flere med Parkinson-diagnose til å spille bordtennis.
Det er utfordrende å opprettholde relasjonen til en pasient som skaper usikkerhet og redsel. Gode intervensjoner kan forebygge voldsepisoder og hjelpe pasienten med å regulere seg selv.
God søvn er viktig for hjernens funksjon, og for fysisk og psykisk helse. Men nattarbeid kan forstyrre døgnrytmen og gi negative helseeffekter. Kan søvn- og døgnrytmeforstyrrelser forebygges?
Summen av fysiske og psykiske belastninger for tykktarmskreftpasienter under cellegiftbehandling kan bli svært høy. En ny doktoravhandling ser på hva dette gjør med pasientenes livskvalitet.