Hverdagen etter nyre–pankreas-transplantasjon
En vellykket nyre–pankreas-transplantasjon gir en tryggere og bedre hverdag. Den fører også med seg nye usikkerhetsmomenter som det er viktig å informere om.
En vellykket nyre–pankreas-transplantasjon gir en tryggere og bedre hverdag. Den fører også med seg nye usikkerhetsmomenter som det er viktig å informere om.
En stor andel av beboere på sykehjem fikk ikke utført legemiddelgjennomgang ved innkomsten, til tross for at det er forskriftsfestet.
Kunnskap, eller mangel på kunnskap, påvirker den daglige sykepleien som blir gitt til mennesker med demens på sykehjem. Opplæring på arbeidsplassen kan gi bedre pleie.
Med veiledningsmetoden Newborn Behavioral Observation (NBO) kan jordmødre møte foreldrenes forventning om hjelp på en individuell og kunnskapsbasert måte.
Sjukepleiarar kan samarbeide tettare for å gje hjartesjuke born og unge betre behandling og likare oppfølging.
Helsepersonell erfarer at energirike smoothies ikke alltid virker etter hensikten. Noen pasienter blir obstiperte eller kvalme, og underernærte legger ikke på seg.
Personer med demens i tidlig fase kan ha ulik sykdomsinnsikt og motivasjon til å delta i samtaler med terapeut. En manualbasert intervensjon kan hjelpe med å finne et relevant mål for terapien ut fra personens livssituasjon.
Foreldre som uventet får et barn med Downs syndrom, kan få bedre samspill med barnet når helsepersonellet snakker til dem på en positiv måte rett etter fødselen.
Intensivsykepleierne har ulik kunnskap og synes det er vanskelig å ta opp temaet med de pårørende når donoren må sendes videre til et donorsykehus.
Det er faglig utfordrende å vurdere pasienter via telefon. Sykepleierne ønsker mer kollegastøtte, opplæring og veiledning.