Er sykehjemmet et verdig sted å dø?
Undersøkelsen tyder på at pårørende ser behov for mer faglært personell, bedre norskkunnskaper og økt kompetanse innen palliasjon blant ansatte ved norske sykehjem.
Undersøkelsen tyder på at pårørende ser behov for mer faglært personell, bedre norskkunnskaper og økt kompetanse innen palliasjon blant ansatte ved norske sykehjem.
Urinkontinensproblematikk er et vanlig problem blant pasienter på norske sykehjem. Artikkelen bygger på en studie gjennomført på fire sykehjem i Trondheim der inkontinesproblematikk ble kartlagt.
Studien viser at ambulansepersonell i mange tilfeller ikke har hatt tilstrekkelig observasjonstid til å vurdere om det er nødvendig med medisinsk oppfølging av pasienten.
Sykepleieres erfaringer viser at både indivisuelle, kulturelle og strukturelle forhold synes å ha betyddning ved overdosedødsfall.
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Sykdommen er potensielt livstruende, men usynlig og lite kjent. Dermed kan pasientene bli mistrodd og oversett, og de føler seg mindreverdige, sårbare og utrygge.
Sykepleiere, vernepleiere og farmasøyter har blitt enige om 77 standarder for beste praksis i legemiddelhåndteringen i pleie- og omsorgstjenesten.
Organiseringsformen gjør at sykepleierne jobber mer isolert og kan stagnere faglig. Det er foreldrene som blir eksperter på barnet – ikke sykepleierne.
Studien viser at agitasjon er svært vanlig hos personer med demens, og at jo mer agiterte personene er jo dårligere fungerer de i stell og påkledningssituasjoner.
Normaliseringsprosessteori kan brukes til å vurdere betingelsene for at en ny intervensjon kan være mulig å etablere som ny praksis.