Med sykdomsforståelse i bagasjen
Det er ikke slik at «vi alle» ser på bakterier på samme måte på tvers av kulturer.
Det er ikke slik at «vi alle» ser på bakterier på samme måte på tvers av kulturer.
Erfaring med andre kulturer gir viktig innsikt og økt forståelse for andres behov. Gjennom prosjektet Inklusiv legger Universitetet i Agder til rette for internasjonalisering.
Når norsken forsvinner og personalet er ukjent med pasientens kultur, kan det være vanskelig å gi et godt tjenestetilbud.
Man skulle tro at eldre er mer ensomme i Norge enn i andre europeiske land. Særlig om man tar i betraktning andre kulturer som mer familieorientert. Slik er det visstnok ikke.
D-Catch er et granskningsinstrument for å vurdere sykepleiedokumentasjon. Prosessen med å tilpasse det til norsk språk og kultur innebar også videreutvikling.
Kreftpasienter og pårørende fra andre kulturer synes det er vanskelig å orientere seg i de ulike tilbudene som finnes. Språklige forvirringer gjør ikke situasjonen enklere. Som kreftkoordinator tenker jeg at det er viktig med tid. Tid til å bli kjent, skape tillit og forhåpentligvis hjelpe der det trengs.
Helsepersonell må tørre å snakke om døden. Først da kan vi bygge en kultur der livets slutt blir en naturlig del av livet og ikke et tema vi skyver foran oss.
Tverrfaglighet styrker både fag og tillit. Veiledning bygger trygghet, kultur og retning når kravene er høye.
Jeg så hvordan frykt ble til trygghet da mamma ble møtt med forståelse. Når helsepersonell møter tro og kultur med respekt, styrkes tilliten mellom pasient og behandler.
– I dag er det leger som har rett til å forskrive legemidler i Norge. Forskrivningsmyndighet gitt til andre yrkesgrupper, forutsetter endring av lover, forskrifter, kultur, hegemoni, utdanning og tilsynskrav, skriver professoren.