Deres artikkel nådde forskere i Australia
– Det er kjempestort og veldig uventet, sier Anne-Lise Grønningsæter Loftfjell.
– Det er kjempestort og veldig uventet, sier Anne-Lise Grønningsæter Loftfjell.
– Sykepleiens redaktør skriver at en av grunnene til å ønske aktiv dødshjelp er at mennesker ikke vil være «til bry»for sine nærmeste når hjelpebehovet blir for stort. Det mener jeg er en klanderverdig påstand. Det er mer nyansert enn som så, skriver innleggsforfatteren.
Helsedirektoratet har oppdatert de nasjonale faglige rådene for å samstemme og gjennomgå legemidler.
– Det er ulike grader av motgang, men den smerten som tilhører et normalt livsløp, kommer ingen mennesker unna. Smerten representerer sannhet fordi bare sannheten kan såre, skriver Øyvind Jank, spesialsykepleier.
Moren fikk ikke forsvarlig helsehjelp og døde, men de pårørende tapte søksmål i Oslo tingrett. Nå er spørsmålet om de kommer til å anke.
– Barnas egne stemmer må bli hørt i mye større grad, sier Anette Winger, som nylig fikk opprykk til professor i barnepalliasjon ved Oslomet.
Turnoveren var faretruende stor. Så la de tillitsvalgte seg i selen. Sammen med lederne.
I Norge dør 14 prosent hjemme. Norge inntar dermed jumboplassen i hjemmedød. Bør det være slik? Nei, mener Bettina Husebø.
En utviklingshemmet kreftpasient skal ivaretas på lik linje med andre kreftpasienter, men som kreftsykepleier vil man erfare at denne pasientgruppen likevel vil trenge en spesiell form for omsorg, skriver Guro Nørstebøen Blikset.
Deltakelse i nettverk om palliasjon og kreftomsorg økte sykepleiernes kompetanse. Også hospitering og hyppig deltakelse på fagdager ga høyt utbytte.