Sykepleiernes historie er ikke bare vakker. De mest groteske eksemplene på det er fra nazitiden, da sykepleiere assisterte ved de medisinke eksperimentene i konsentrasjonsleirene og utførte massedrap gjennom eutanasiprogrammer.
Studien viser at «avveiende tilpasning» er helsesøstres viktigste strategi for å håndtere utfordringer ved bruk av kartleggingsverktøy i skolehelsetjenesten.
Nye reformer og tidstyver som rengjøring, matlaging og dårlige IKT-løsninger fører til at sykepleiere nedprioriterer sikkerhetstiltak knyttet til legemiddelbehandling.
Professor i filosofi Arne Johan Vetlesen sier New Public Management-reformer i psykisk helsevern gjør at helsepersonell kommer i skvis mellom krav om økt effektivitet og faglig og moralsk integritet.
Både sykepleiere og pasienter som deltok i studien bekreftet at det forekom enslighet og alenehet, men at det ikke nødvedigvis betydde ensomhet.
Selv om de ansatte ringte pasientene før innleggelse, møtte ikke flere til rusbehandling. Likevel var det nyttig for å utveksle informasjon og bygge relasjoner.
Vold mot barn er et tema som har fått økt oppmerksomhet, og mange barn utsettes for fysisk vold i oppveksten. Helsesøstre har plikt til å melde fra ved mistanke om fysisk vold mot barn. Flertallet av helsesesøstrene mener fysisk vold mot barn kan avdekkes ved at de snakker med alle foreldre om temaet når de er på kontroller med barnet.
Mødre som opplevde ammingen som stressfylt fikk en bedre relasjon til barnet ved å gå over til å gi barnet morsmelkerstatning på flaske.
Artikkelen beskriver hvordan kartleggingsverktøyet DCM førte til at de ansatte ble mer oppmerksomme på beboernes behov og på sin egen omsorgspraksis.
Mange sykepleiere opplever at smittevernloven trumfer faglig forsvarlighet og menneskelige hensyn. De forteller om en ledelse som har vært fraværende under pandemien.
