Hvor godt forstår voksne nordmenn skriftlig helseinformasjon?
Innvandrere, voksne med liten utdanning og de som står utenfor arbeidslivet, er blant dem so sliter mest med å forstå skriftlig helseinformasjon.
Innvandrere, voksne med liten utdanning og de som står utenfor arbeidslivet, er blant dem so sliter mest med å forstå skriftlig helseinformasjon.
Hjelpeapparatet i samiske områder synes å ha særskilte utfordringer knyttet til tette og multiplekse relsjoner, tilstrekkelig kulturkompetanse og tilgjengelighet overfor de etterlatte.
Kortere liggetid blant eldre i sykehus er en effekt av samhandlingsreformen og ikke av økt sykepleiekompetanse i kommunehelsetjenesten. Det viser ny studie.
Studien viser at ungdommer med skilte foreldre som deltar i samtalegrupper basert på helsefremmende prinsipper, kan oppleve økt sammenheng og mening i tilværelsen og dermed bedre sin egen helse.
Praksisveilederne ser på akademisering av spesialutdanningene som en naturlig følge av samfunnsutviklingen.
Farsrollen har endret seg, og fedrene har blitt mer aktive i barneomsorgen. Likevel kan de føle seg ekskludert under graviditeten, fødselen og oppfølgingen på helsestasjonen.
Sykepleiere med norsk som førstespråk bruker et større og mer nyansert repertoar i vaktskifterapportene enn andrespråklige. Men de journalfører tallinformasjon nesten likt.
Informantene i studien var spesielt utrygge i akutte og kritiske situasjoner og usikre på hvordan de skulle bruke medisinsk utstyr som maske-bag.
Det er vanskelig å måle hvilken effekt foreldreveilednings-programmer har på barn. Men mye tyder på at det kan ha god virkning med støtte lenger enn det programmene tilsier.
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?