Refleksjonsgrupper ga ny innsikt
Faglig refleksjon førte til bedre praksis og økt trivsel på et sykehjem.
Faglig refleksjon førte til bedre praksis og økt trivsel på et sykehjem.
Samtale er grunnleggende og kanskje den mest gyldige formen for kunnskapsutvikling vi kjenner til.
#metoo-kampanjen satte seksuell trakassering på dagsordenen. Nå må vi rette søkelyset mot mobbing på arbeidsplassen.
Når helsepersonell møter etiske problemer i hverdagen, kan refleksjonsgrupper og -modeller være til god hjelp. Resultatet kan bli bedre tjenester for brukerne.
Cirka en av ti pasienter på sykehus i Norge har diabetes. Mer enn 90 prosent av dem er innlagt av andre årsaker. De kan derfor ligge på avdelinger uten spesialister på sykdommen.
Rusmidler gir økt risiko for ustabilitet i følelsesregisteret til brukeren. Sykepleiere kan hjelpe brukeren til å få det bedre med seg selv, ved å bruke mentaliseringsbasert miljøterapi.
De som hever stemmen når de ser farene for at noe kan gå galt, må bli heltene. Det er et av rådene for å få en arbeidsplass som er god på feil.
Veiledning skal bidra til økt bevissthet i yrkesutøvelsen gjennom faglige refleksjoner. Men hva forteller forskningen om nytteverdien?
Når praksisplassene er lokalisert langt fra campus, kan noen studenter bo hjemme og få veiledning via Skype.
Utfordrende atferd kan skjule et rop om hjelp. I demensomsorgen er det viktig å se mennesket bak diagnosen.