Finnes sykepleieforskning?
Det er ingen skam å si høyt at man driver med sykepleieforskning, når man faktisk gjør det, skriver Edith Roth Gjevjon, redaktør i Sykepleien Forskning.
Det er ingen skam å si høyt at man driver med sykepleieforskning, når man faktisk gjør det, skriver Edith Roth Gjevjon, redaktør i Sykepleien Forskning.
For tidlig fødte kan være ekstra vanskelige å tolke, men gevinsten er stor om man lykkes.
– Sykepleiere må få bedre tilgang til pasientdata for å minske infeksjonsrisikoen, mener Anne Mette Koch, som nylig forsvarte sin doktorgrad om helsetjenesteassosierte infeksjoner på sykehus og sykehjem.
Mange helsearbeidere sier de har latt være å lese pasientopplysninger de burde ha lest. Årsaken er at de er redde for at de kan oppfattes som "snokere". Det er det ifølge Lisbeth Normann ingen grunn til.
Norge trenger flere sykepleieforskere med interesse for og kunnskap om de kommunale tjenestene, mener Marit Kirkevold, som tross alt er optimist.
Sykepleieforskning er et samfunnsmessig gode, men helseforetakene legger ikke godt nok til rette for at flere sykepleiere kan bidra til kunnskapsutvikling gjennom forskning, mener Maria Strandås.
Hundrevis av sykepleiere har tatt doktorgrad. Hvem er de? Hvor blir de av? Er forskningen nyttig?
Karakterkrav kan muligens være lurt og nyttig når det gjelder opptak til det grunnleggende sykepleiestudiet. En toer i norsk og matematikk styrker på ingen måte allmennhetens tillit til sykepleieryrket.
Sykepleiere forsker mest på pasienter og praksis, har Kari Toverud Jensen funnet ut i sin forskning. – Det er faktisk viktig at vi forsker på det vi driver med, sier hun.