På vakt for å gi øyeblikkelig julehjelp
Julematen på operasjonsavdelingen er blant de beste minnene Oda Lunderbye-Wasa og Erika Jahr har.
Oda Lunderbye-Wasa (t.v.)
- Alder: 36 år
- Jobber som: Operasjonssykepleier og fagutviklingssykepleier operasjon og sterilforsyning, Ahus Kongsvinger
Erika Jahr (t.h.)
- Alder: 37 år
- jobber som: Operasjonssykepleier på Ahus Kongsvinger
Skal dere jobbe i julen?
Oda: – Nei, etter mange år i turnus jobber jeg nå i en dagstilling, så i år har jeg fri på julaften.
Erika: – Jeg skal jobbe i romjulen og på nyttårsaften, og forventer mange øyeblikkelig hjelp-operasjoner.
Hva er det beste minnet fra vakt på julaften?
Oda: – Jeg husker spesielt et år da vi hadde sykdom blant de ansatte, så flere av oss jobbet dobbelt. Vi løp fra morgenen av og fikk først satt oss ned i titiden på kvelden. Den mikroovn-varme juletallerkenen fra sykehuskjøkkenet er noe av det beste jeg har spist. Vi bare så på hverandre på pauserommet og lo.
Og det verste?
Oda: – Det må være en pasient med sepsis, som endte i en amputasjon på julaften. Det var surrealistisk å reflektere over hva vi hadde stått i, mens andre hadde sittet stivpyntet med familie og venner rundt juledekkede bord.
Erika: – Mitt verste og beste minne er fra samme vakt. Jeg jobbet natt til første juledag i akuttmottaket. På den tiden var vi kun to sykepleiere på nattevakt, og vi jobbet i ett kjør fra halv elleve til langt ut på morgenen. Da klokken var fem, lagde kollegaen min julemiddag. Det var lite som smakte bedre enn ribbe, medisterpølse og surkål med ribbefett da.
Hvordan er vakter i julen annerledes enn andre vakter?
Oda: – Ikke så veldig ulike andre vakter. Det kan være like kjedelig å være den i vennegjengen som ikke kan være med på den årlige sommerfesten, eller miste hytteturen med familien fordi du ikke fikk byttet helg med noen andre.
Erika: Med tanke på arbeidet er det helt likt som andre vakter, men det er roligere stemning og koselig atmosfære.
Har dere noen gang fått julegave av en pasient?
Oda: – Nei. Men jeg var med på å bytte gips på en liten gutt som hadde lekt ute i snøen og ødelagt gipsen sin. Han ville gjerne gi meg den ødelagte gipsen i gave.
Erika: – Nei.
Hva ville dere gitt, om dere skulle gi en gave til helsevesenet?
Oda: – Nok sykepleiere og spesialsykepleiere til å dekke vaktene. Øke bemanningen og plassene i rus- og psykiatritilbudet, så alle som trenger det kan få hjelp, selv om det er jul.
Erika: – Mer ressurser, så vi kan få mer tid til pasientene og mindre tid med pc.
Har dere noen spesielle tradisjoner på jobb i julen?
Oda: – Vi kjøper inn felles godteri, og planlegger felles mat i avdelingen. Hvis vi er heldige, får vi til og med sitte sammen og spise.
Erika: – Noen sprell fra Rampenissen i førjulstiden har blitt en morsom tradisjon i vår avdeling.
Hva er det beste juleminnet, enten privat eller på jobb?
Oda: – En romjul som nyutdannet sykepleier, der vi ansatte var fra fem forskjellige nasjoner og hadde med oss ulik mat til et felles måltid. For to av kollegene mine var det deres første møte med norsk julefeiring.
Erika: – En nyttårsaften vi var ferdige med en operasjon ti minutter før midnatt, leverte pasienten på postoperativ avdeling og fortet oss ut på verandaen. Der fikk vi med oss rakettene og ønsket det nye året velkommen med et glass sprudlende mozell.
Hvordan sørger dere for at pasientene får julestemning?
Oda: – I operasjonsavdelingen er det ikke så lett, men jeg har tatt imot en pasient som satte ord på hvor godt han synes det var med en avdeling som ikke var julepyntet. For han feiret ikke jul, og syntes det var litt mye med julestjerne på alle rom på sengeposten.
Erika: – På en operasjonsavdeling pynter vi ikke så mye til jul, men på kontorene og vaktrommene er det julestjerner og julepynt.
Hva vil dere si til sykepleiere som skal jobbe i julen?
Oda: – Tusen takk for at vi får lov til å låne deres kunnskap, vennlighet, empati og arbeidslyst. Håper dere har nok energi etter vakten til å glede dere sammen med de dere er glad i, og at dere kjøper dere noe dere fortjener for helgedagstillegget.
Erika: – Kos dere så godt dere kan på jobb og gjør det beste ut av det. Selv om man kanskje aller helst vil være et annet sted.
Hva savner dere mest når dere jobber i julen?
Oda: – Å dele juleminner med barna mine og familien min.
Erika: – Datteren min og familien min.
Hvordan påvirker det dere å jobbe i julen?
Oda: – Det påvirker meg mer etter at jeg ble mamma. Før var jeg ofte den som satte meg opp på ønske om å jobbe i julen. Men nå som jeg har fri på helligdager, savner jeg det å komme på jobb og ta på meg uniformen. Slippe stresset med å steke ribbe, stryke duker og diskusjonen med sultne barn for å få ett fint familiebilde foran juletreet. For så å innse at de nesten ikke klarer å spise fordi de venter på nissen.
Erika: – Jeg er heldig og trives utrolig godt på jobben min, så jeg blir ikke spesielt påvirket av å jobbe i julen. Vi har gode ledere som er flinke til å lage juleturnus, noe som gjør at det er lettere å jobbe rundt jul og nyttår.
Hva liker dere best, å jobbe jul eller nyttår?
Oda: – Julaften og i romjulen. Stemningen da kan ikke beskrives for de som ikke har gjort det selv, for vi deler en ellers så personlig dag med fremmede mennesker, som på mange måter blir en ekstrafamilie. Vi har noe til felles, og sammen kan vi være livsviktige for pasientene. For de eneste som har planlagt å være på operasjonsavdelingen i julen, det er de ansatte.
Erika: – Jeg liker best å jobbe nyttår, fordi da får jeg være sammen med familien i romjulen. Vi har ganske fin utsikt over byen fra sykehuset vårt, så vi får sett noen raketter i løpet av nyttårsaften.
Intervjuet av: Nina Hernæs
Foto: Oda Lunderbye-Wasa
