Skadelige fordommer

Kvinnene i denne boka representerer tusenvis av norske jenter og damer i det våre helsepolitikere elsker å kalle «verdens beste helsevesen».

Bjørnhaug Johansen ønsker å kaste nytt lys over hva som er årsaken til at så mange kvinner opplever å bli avvist, misforstått og mistenkeliggjort av norsk helsepersonell.

Kvinner med diffuse plager og symptomer oppfattes å være late, overfølsomme, premenstruelle eller ha for lav smerteterskel. Fordommene er mange, og det kan virke som om en del helsepersonell ser på enkelte kvinnelige pasienter som sytete, psykisk ustabile og med lav smerteterskel. «Kvinne, mann deg opp», synes å være holdningen.

En av hovedårsakene til at kvinner ikke blir diagnostisert like raskt som menn, er at menn inkluderes langt mer i studier, til tross for at menn og kvinners kropper er helt ulike.

Forskningsresultatene overføres til behandlingen av begge kjønn.

Videre er det forsket lite på typiske kvinnesykdommer. Det har lav status og er ikke prioritert. Da er det ikke rart at kvinnesykdommer som endometriose, lipødem, vulvodyni, ME, fibromyalgi og fødselsskader overses og bagatelliseres. En venninne av forfatteren levde i et smertehelvete i 15 år fordi ingen klarte å stille endometriosediagnosen tidlig nok til å unngå delvis uførhet. En annen ble sendt hjem med akutt blindtarmsbetennelse. Blindtarmen sprakk fordi man ikke gjenkjente symptomene.

Historien om den unge jenta som ble lagt inn på grunn av smerter, gjør også sterkt inntrykk. Hun havnet etter hvert i psykiatrien og endte opp med en alvorlig psykiatrisk diagnose: dissosiativ lidelse. Til slutt, etter mange år, viste en enkel spinalvæskeundersøkelse at årsaken til symptomene hennes rett og slett var multippel sklerose.

Før diagnosen ble satt, fikk hun ikke utstyret fra hjelpemiddelsentralen hun mente hun hadde behov for. Det er utstyr jenta trengte for å klare å ta seg frem i egen leilighet, gå på do eller til sengs.

Hun fikk ikke nok hjemmesykepleie fordi man mente hun ikke trengte det. Hun skulle bare ta seg sammen og tåle litt mer smerte. Da MS-diagnosen var et faktum, sto hjelperne i kø, og hun fikk tilpasset leilighet med alle riktige hjelpemidler. Det skammelige er at ingen hørte eller så pasientens forsiktige beskrivelser av symptomer. Hun ble avvist gjennom utallige møter med helsevesenet.

Det gjør noe med en person å ikke bli trodd av dem du er helt avhengig av for å få riktig behandling, noe som også kan gå ut over tilbudet og støtten fra Nav.

«Ofte handler det også om at når helsepersonell – på grunn av kunnskapshull – ikke gjenkjenner symptomene, blir kvinnenes plager bagatellisert og alvoret i lidelsene trukket i tvil», skriver forfatteren. Kvinnens kropp er altså svært så forskjellig fra mannens, men det gjenspeiles ikke i utdanningen av helsepersonell.

Forfatteren peker på at da hun tok sykepleierutdanning og leste i anatomiboka om forplantningsorganene, var det store tegninger av mannens, med mange forklaringer av de ulike delene, mens kvinnens kjønnsorgan ble avspist med en liten tegning i et hjørne, med noen få forklaringer.

Norske kvinner oppmuntres til å føde flere barn, og tilbudene for gravide kvinner er garantert på toppnivå i verden. Det er ingen mangel på forberedende undersøkelser, samtaler og støtte. Og så, når barnet er ute, er produksjonen ferdig, og mor sitter i verste fall igjen med skader som gir både inkontinens, smerter og vansker med å holde på avføring.

Mange får høre at det ikke er en sykdom å få barn. 85 prosent av dem som søker pasientskadeerstatning, får avslag. Begrunnelsen fra Norsk pasientskadeerstatning: Det er en kalkulert risiko å få barn.

«Skader og plager fra fødsler og graviditet er så vanlig at det gir markante utslag på sykemeldingsstatistikkene. At ikke kvinner følges opp etter fødsler, og at forebygging av fødselsskader ikke er en prioritet innen fødselsomsorgen, er med andre ord dårlig samfunnsøkonomi. Og det at helsetjenestene svikter kvinner som har skader etter fødsel, er en del av et større mønster. Sykdom og plager som i hovedsak rammer kvinner, er gjennomgående understudert, underdiagnostisert og lavt prioritert», skriver forfatteren.

Såkalte MUPS-er – Medisinske uforklarte plager og symptomer – blir fort kvinnens verste fiende. Trøtthet, ubehag og smerter er subjektive opplevelser andre ikke kan sette seg inn.

Hvem visste vel at det er en sammenheng mellom ADHD og fibromyalgi? Og at traumer (PTSD) kan ha sammenheng med utvikling av MS, revmatisk artritt, fibromyalgi og migrene?

I 1999 kom Kvinnehelseutvalget med en rekke forslag til forbedringer for å bedre kvinners helse og øke oppmerksomhet rundt mer vanlige kvinnesykdommer. Lite har skjedd, og nå i 2023 har et nytt kvinnehelseutvalg kommet med mange liknende forslag. Vil noe bli bedre nå?

«Diagnose: kvinne» bør deles ut til alle leger i Norge, særlig fastlegene. Dessuten kan en del Nav-ansatte som vurderer uførhet og pasientskader, også godt få boka. Og la oss sende en til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i samme slengen.

Måtte Liv Bjørnhaug Johansens bok få oppmerksomhet og applaus. Det trengs.