Naturen som terapeut

Forfatterne har skrevet en dyptpløyende, evidensbasert fagbok med en rekke eksempler og praktiske tips om hvordan man kan tilrettelegge for at unge med psykiske utfordringer i samspill med jevnaldrende og trygge naturterapeuter, ute i naturen kan komme noen skritt videre i sin behandling og utvikling.

Boka gir leseren grundige og forståelige forklaringer rundt både toleransevindu og utendørsterapiens tredelte hjerne. Der finnes det en båltenner (lillehjernen), bålfyrer (følelseshjernen) og navigatøren (tenkehjernen).

Fint illustrert er også «følelsesblomsten» som viser hvordan deltakeren kan plassere både behagelige og ubehagelige følelser i et verdikryss med høy og lav aktivering. Altså lære å kjenne på følelser og bli mer klar over hvordan de fungerer og hva de vil fortelle, og slik bli mer kjent med seg selv. 

Boka starter med en grundig introduksjon av hva utendørsterapi er, og forklarer hvordan naturen kan bli en medspiller i forhold samhold og fellesskap, fysisk aktivitet og skjermfri tilværelse, for å nevne noe.

«Vi er natur, og kontakt med naturen gir helseeffekt», skriver forfatterne.

Undertegnede får en aha-opplevelse både i beskrivelsen av hva natur er, samt hva naturen kan lære oss som medterapeut og hvordan man kan nærme seg den via fire ulike tilnærminger: Den rasjonelle måten, den sansende, den berørende og en hengiven tilnærming.

Terapien tilpasses den enkelte ungdom, mens det sosiale samspillet, lek og fysisk utfoldelse på ulike måter bidrar til muligheter for gode samtaler.

Når en gruppe ungdommer skal ut på flere dagers vandretur med telt og mye utstyr, sier det seg selv at de voksne deltakerne bør ha vært en del ute på tur før, og at en av dem må ha natur- og friluftslivskunnskap ut over det som trengs for den aktuelle turen.

Men det behøver ikke være så avansert. Løsningen ligger rett foran nesa på oss, i hvert fall en del av den, heldige som vi er som bor i et land med masse nærnatur, og også større mer uberørte områder. En ungdom som ikke er vant til å være utendørs kan oppleve stor mestring bare ved å gå inn i hundremetersskogen, kanskje til en gapahuk, og være den som tenner bålet.

Det å sitte rundt bålet med trygge, voksne utendørsterapeuter og andre unge som også kanskje sliter med sosial angst og er redde for å være synlige, kan på en enkel og naturlig måte være et viktig bidrag til akkurat denne ungdommens selvforståelse og selvaksept.

Min eneste innvending mot boka er at den er noe teksttung, spesielt i første del, med mange referanser til ulike artikler og andre forfattere. Samtidig legger dette grunnlaget for å utføre utendørsterapi på en forsvarlig måte.

Naturterapi kan like gjerne overføres til bruk generelt i psykisk helsefelt, noe det også gjør allerede i dag i stor grad, men uten at man kanskje er klar over at det er akkurat det man gjør. Med boka «Utendørsterapi» er tipsene mange, forskningsbaserte og lette å ta i bruk.