Fellesskap i sorgens venterom
Brutalt og ærlig om ventesorgens alvor og dype fortvilelse. I denne diktsamlingen vikles leseren nærmest inn i tentaklene til dyret som et bilde på sorgen, og diktene gir innblikk og en dypere forståelse, mener vår anmelder.
Brutalt og ærlig om ventesorgens alvor og dype fortvilelse. I denne diktsamlingen vikles leseren nærmest inn i tentaklene til dyret som et bilde på sorgen, og diktene gir innblikk og en dypere forståelse, mener vår anmelder.
Bokfakta
Ventemannen og tentakkeldyret er en samling dikt som beskriver tanker og følelser knyttet til livet som pårørende til en nærperson med en alvorlig og livsbegrensende sykdom.
Boken har stive permer med en illustrasjon i blått og brunt som gir assosiasjoner til noe flytende og bølgende. Diktene finnes i fem deler: Tentakkeldyret, Ventemannen, F.eks. kjærleiken, Hakkespett-tromme og Down & out.
Dikteren, Ola Grøvdal, mistet sin kone i kreft for ti år siden, og hans egne pårørendeerfaringer er en tydelig inspirasjon til diktene. Grøvdal tar leseren med seg inn i en tilværelse preget av alvor og dyp fortvilelse. Med sine malende, ordrike dikt vikler han nærmest leseren inn i tentaklene til dyret han beskriver.
Boken inneholder side etter side med ventesorg og et sterkt ønske om å holde fast i livet til hun som skal dø. Det er krevende å lese, for Grøvdal formidler sterkt og godt på et bilderikt nynorsk.
Men akkurat når jeg tenker at jeg må legge fra meg boka og ta en pause, kommer det et dikt som får meg til å trekke på smilebåndet. Assosiasjonene mine går til Ricky Gervais' tv-serie «Afterlife». I likhet med Gervais' hovedkarakter Tony viser Grøvdal glimt av varme og humor midt i fortvilelsen.
Noen av diktene er så mettet av ord og formuleringer at tekstene trenger flere gangers gjennomlesing fra min side for å gi mening. Jeg kan ikke si at boken er lettlest, verken når det gjelder form eller innhold.
Nå kan det være bra å lese dikt mange ganger, men iblant må jeg streve for å få strofene til å henge sammen, og da glipper oppmerksomheten. For alle vi pårørende har begrenset med krefter til det vi ikke må.
Diktene handler om følelser som smerte, sinne, sorg og fortvilelse. Temaene er allmennmenneskelige, og boken passer sånn sett for alle.
For helsepersonell kan diktene gi et godt innblikk i pårørendes liv i ventesorg på en måte fagbøker ikke kan.
For pårørende vil det være mye gjenkjennelse og mange formuleringer det kan være godt å låne i egen sorg. Diktene vil også kunne gi trøst i det fellesskapet dikteren tilbyr gjennom delte erfaringer. I den brutalt ærlige poesien ligger en styrke og en kraft som leseren får ta del i.
Det er likevel ikke trøst eller håp som dominerer Grøvdals dikt. Som pårørende til en nærperson med en livsbegrensende sykdom er det av og til lite håp å finne trøst i, i hvert fall med tanke på helbredelse og tilfriskning. Det går ikke alltid bra til slutt. Mennesker dør av sykdom.
Så da må de være slik, diktene, for å snakke sant om livet.
