fbpx Praksisnært og nyttig om norsk som språk Hopp til hovedinnhold

Sykepleie på norsk Praksisnært og nyttig om norsk som språk

Språk er makt, og som sykepleiere er vår evne til å formidle informasjon helt essensielt. 

Bokfakta

Boktittel: Norsk i sykepleie
Forfatter: Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek
Forlag: Universitetsforlaget
Sidetall: 266
ISBN: 978-82-15-05130-7

Anmeldelse:

Det er særlig viktig å formidle korrekt informasjon til de gruppene av pasienter som av ulike årsaker har nedsatt evne til å forstå – enten det handler om nedsatt hørsel, sjokk, forvirring eller andre tilstander; vi er avhengige av gode formidlere for å forstå og gjøre oss forstått.

På samme måte er det helt nødvendig at vi som sykepleiere evner å forstå det som blir sagt, enten det er pasienten som ønsker å formidle noe, om det er en lege som forordner medikamenter, eller om det er en pårørende som vil gi viktig informasjon om familiemedlemmet som er blitt syk.

«Språklig og kulturelt mangfold kan gi rom for misforståelser og feiltolkninger»

Samtidig lever vi i et flerkulturelt samfunn. Språklig og kulturelt mangfold kan gi rom for misforståelser og feiltolkninger. Sykdomsforståelse og tenkning har ulike kulturelle innslag. Det kreves ofte avansert kunnskap og evne til å se nyanser i språk for å kunne oppfatte situasjoner slik de er ment. Derfor er kunnskap om språket vesentlig i god sykepleie.

Kari M Jonsmoen og Marit Greek har i flere tiår arbeidet med sykepleierstudenter som har et annet førstespråk enn norsk – både gjennom veiledning, forskning og utviklingsarbeid.

Boken har et ryddig preg, den er lettlest og oversiktlig. Den tar både for seg «Språk i sykepleien», det vil si vanlige uttrykksformer og begreper innen faget, men ikke minst er boken en pedagogisk introduksjon til norskspråket, om språkets omfang, ulike dialekter og uttrykksformer.

Forfatterne tar også for seg likheter og ulikheter mellom det norske, svenske og danske språket.

Boken starter med en introduksjon til temaet om hvilken språkkunnskap sykepleierstudenter og sykepleiere trenger for å kunne utøve yrket slik at en gjør seg forstått og forstår. Jonsmoen og Greek er her innom personlig pronomen, kulturelle uttrykksformer som metaforer og høflighetsnormer.

Etter hvert går boken gjennom hva som er viktig språklig forståelse i bruken av verktøy som veiledning, formidling gjennom pasientjournaler og det å skrive fagtekster i studiesammenhenger.

«Det kan være vanskelig å påpeke språklige utfordringer hos en kollega eller til en student».

Som mangeårig kliniker i en norsk storby, i møte med både pasienter og ansatte i et kulturelt mangfold, er dette en bok som ønskes hjertelig velkommen.

Den peker på viktige prinsipper på en ufarlig og pedagogisk måte. Den fremstår som ryddig og som et fint oppslagsverk for sykepleiere som ikke har norsk som førstespråk. Den er praksisnær og evner på sine 250 sider å ta for seg mye nyttig kunnskap om norskspråket i sykepleien. Ikke minst fremstår den som nyttig uavhengig av hvilket klinisk område en arbeider innenfor.

Det kan være vanskelig å påpeke språklige utfordringer hos en kollega eller til en student. Jonsmoen og Greek gjør dette på en ufarlig måte- ved å tydelig påpeke hva slags språklig kompetanse som trengs i sykepleien. Kanskje boken kan være med på å sette temaet på agendaen? Boken er et viktig bidrag i så måte- til det beste for pasienten.