Å arbeide med demens hos kulturelle minoriteter
Innholdsrik liten bok som burde være obligatorisk lesing for alle i demensomsorgen
Innholdsrik liten bok som burde være obligatorisk lesing for alle i demensomsorgen
Bokfakta
Å arbeide med personer med demens som har en annen kulturell bakgrunn enn en selv innebærer en rekke utfordringer, fra utredning til omsorg. Jeg har selv vært med i prosjekter i Oslo kommune med pårørendeskole på andre språk enn norsk, og oppfølging av minoritetsetniske demenspasienter. Jeg skulle gjerne ha lest denne boka på forhånd!
Forfatteren er professor ved Lovisenberg diakonale høyskole med lang forskningserfaring innenfor interkulturelt helsearbeid. Hun beskriver at bokens sentrale temaer er immigrasjon, tenkning rundt demens, å bli gammel i et annet land enn der man har vokst opp, og kommunikasjon. Hun mener at det ikke kan understrekes nok hvor viktig det er å ta hensyn til slike faktorer i planleggingen av den omsorgen som skal gis.
Hanssen betoner gjentatte ganger hvor viktig det er å arbeide etter prinsippene for personsentrert omsorg. Hun beskriver i detalj hva det betyr og innebærer, men uten å noen gang nevne verken begrepet «personsentrert omsorg» eller Tom Kitwood. Det er uvanlig i en moderne bok om demensomsorg, men på en måte forfriskende.
Hun introduserer begrepet «Kulturell datainnsamling» for å beskrive hvordan man skal innhente informasjon om pasientens kultur i tillegg til den vanlige bakgrunnsinformasjonen man pleier å innhente for å gi personer med demens best mulig omsorg.
Det blir understreket hvor viktig det er med både generell kunnskap om andre kulturer, og kunnskap om de individuelle og personlige egenskapene hos individet. Kulturelle variasjoner i forståelse av demens beskrives, liksom hvilke behov for kunnskap som finnes både hos pasienter, pårørende og helsepersonale. Boken diskuterer for og imot familiebasert omsorg på en nyansert måte. Spørsmålet om kultur- og språkspesifikke omsorgsformer blir også belyst.
Den eneste lille kritikken jeg vil komme med er at det blir nevnt at det er problematisk at vanlige utredningsverktøy ikke alltid er egnet for utredning av minoritetsetniske. Her har det skjedd mye på senere år, og det finnes i dag gode tverrkulturelle kognitive tester tilgjengelig.
Dette er en meget velskreven og viktig bok. Boken er praktisk og konkret samtidig som den er godt fundert i teori med mange referanser til aktuell forskning. Den tar opp både problemer knyttet til minoritetsetniske demenspasienter og til minoritetsetnisk personale, og belyser i tillegg viktige aspekter ved det å ta seg av samiske personer med demens.
