Livet som nødhjelpsarbeider

Vilde overtar som eneste sykepleier i et nødhjelpsprosjekt i ødemarken et sted i Sudan. Ernæringsstasjonen skal dele ut mat til underernærte barn og har et minisykehus som kan behandle underernærte og andre sykdommer som ikke krever avansert behandling.

Uten opplæring kastes Vilde inn i arbeidet. Det er ikke tid til å engasjere seg i enkeltskjebner, men den lille gruppen helsepersonell hjelper likevel mange. Å være ute i øde landskap uten telefon og kontakt med omverdenen passer Vilde bra, for å reise ut er også en måte å reise fra noe på.

Annlaug Selstø har studert ved forfatterstudiet i Bø og Aschehougs forfatterskole, og er sykepleier med erfaring fra både Norge og utlandet. Skildringene av Vildes arbeid i romanen er troverdige og holdt i et nøkternt og likefremt språk. For en med sykepleierbakgrunn er det spennende å lese hvordan hun må sjonglere mellom oppgaver og improvisere med kun et minimum av utstyr og personell tilgjengelig, samtidig som hun ikke har annet enn prosedyrebøker å samrå seg med når uforutsette ting skjer.

Å være på et slikt sted innebærer også en annen risiko enn på et sykehus i Norge. Først kan Vilde virke litt vel redd for slanger og andre farer, men det viser seg at både menneskene og naturen kan by på helt andre utfordringer enn hun er vant til hjemmefra.

Romanen har ingen dramatisk historie, men den gir et interessant innblikk i en verden som mange av oss aldri vil oppleve, men som likevel inneholder mye som er universelt uansett hvor en jobber. Vennskap dannes, kolleger er uenige og prøver å gjøre det beste ut av det, rutiner utarbeides og brytes, pasienter med sterke historier. Livet, med andre ord. Bare et annet sted.