Nytt og gammelt om seksualiteten

Ekteparet Almås og Benestad, begge professorer i sexologi, har i en årrekke markert seg i det sexologiske fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt. Paret arbeider for å fjerne skam og tabuer knyttet til seksualitet. Høsten 2017 kom tredje utgave av deres bok Sexologi i praksis, oppdatert, revidert og delvis nyskrevet.

Almås og Benestad har mye å fortelle. Om seksualitetens historie, om definisjoner, om seksualanatomi og seksualterapi, blant annet. Her finnes gode refleksjoner om hvor innviklet og vondt livet kan være, og fortellinger om hvordan noen lever med emosjonelle belastninger som følge av skam og kunnskapsløshet. Paret kritiserer helsevesenets tildekking av og mangel på kunnskap om seksualitet, da kanskje særlig når pasienter opplever at den blir vanskelig. Samtidig anerkjenner de at det kan være vanskelig å forholde seg til andres seksualitet, og innrømmer at det krever mye av dem selv, i sitt virke som seksualterapeuter.

Kapitlet om kjønnsforståelse er særdeles interessant, delvis på grunn av nyere kunnskap om den avanserte kjønnsutviklingen i fosterlivet. Kanskje kan det rokke ved noen av de rådende oppfatninger samfunnet har om mennesker som mener de er «født i feil kropp»? I tillegg gir boken et innblikk i medikamentelle bivirkninger, samt seksualitet hos eldre og syke – informasjon enhver helsearbeider kan ha nytte av.

Boken har en rikholdig referanseliste og omtaler også seg selv som et referanseverk. Jeg er imidlertid litt ukomfortabel med at boken fremstår som et slags oppslagsverk når de siste kapitlene er hentet fra forfatternes egne praksiser som seksualterapeuter. Kunne det vært skrevet en egen bok om det? Når synsing dessuten blandes med fakta, mister boken litt troverdighet for min del. Avslutningsvis stiller jeg spørsmål ved gyldigheten av forskningsresultater som er flere tiår gamle.