Når legen blir dødelig

Livet kan snus på hodet på et øyeblikk. Paul Kalanithi var nesten ferdig med spesialiseringen i nevrokirurgi da diagnosen uhelbredelig lungekreft kom og snudde opp ned på alle planer for fremtiden. Plutselig var han selv pasient og kjempende. Den tidligere litteraturstudenten hadde begynt på medisinstudiet for komme i kontakt med lidende mennesker. Han ville undersøke videre det som han ikke fant svarene på i bøkene: Hva gjør menneskelivet verdt å leve, også i møte med lidelse og forfall.

Når pust blir til lufter fortellingen om hvordan et dypt tenkende menneske forholder seg til sin egen dødelighet, til vissheten om hva som venter ham i sykdomsforløpet, og til livet sitt slik det var da han var frisk. Resultatet er et velskrevet, nært og rørende memoar, hvor kjernen er innsiktsfulle refleksjoner omkring eksistensielle spørsmål knyttet til medisinsk etikk. Kalanithi trekker veksler på sine kunnskaper innenfor flere disipliner, og er en storartet formidler. Han skriver om forholdet til sin kone, sin barndom, utdannelse og familie.

Noen ganger har han en treffende humor. Han tenker tilbake på møter med pasienter som har gjort inntrykk på ham, og på sin egen utvikling som lege. Han beskriver medisin som et komplekst fag, hvor man i tillegg til å se de kliniske fakta må ta på alvor de menneskelige sidene ved situasjoner som, ifølge forfatteren, alle mennesker må forholde seg til før eller siden, og som vanligvis oppstår i en medisinsk sammenheng. Boken har derfor blitt til noe mye større enn en privat historie, og beskrivelsene blir aldri sentimentale.

Boken er oversatt fra engelsk. Den er skrevet med et likefremt og ikke-akademisk språk. Det er en liten bok på 235 sider, med stor skrift. Men den er også en stor bok som har blitt plassert i min bokhylle. Og den vil bli tatt frem på nytt.