Tjue uker i grenseland

I litteraturviten­skapen finner man en fascinasjon for psykiske grensetilstander, og disse kan lede til stor kunst og ­litteratur. I sin fjerde diktsamling gir Sarah Selmer et innblikk i en ­aktiv psykosetilstand, hvor den ­indre dialogen med sin blanding av tanker, innfall og refleksjoner ­viser frem det indre kaoset og intense stresset psykosen fører med seg.

Tittelen Tjue henspiller på antallet­ uker dikt-jeget er innlagt på psykiatrisk avdeling. Gjennom tellingen av ukene følger vi dikt-jegets sykdomsforløp, fra fornektelse av sykdommen og manglende kontroll, til eskalerende­ symptomer med hallusinasjoner og stemmer. Tilstanden kulminerer med stadig verre symptomer, før en plutselig­ tvil på det stemmene sier markerer starten på en nyorientering og en søken mot å lære å skjelne mellom symptomer og virkelighet.

Jeget er i stadig diskusjon med seg selv om hva som er virkelig. Kommentarer og forklaringer om sykdommen fra leger, psykologer og sykepleiere blir satt opp mot det stemmene sier, og det er lenge vanskelig for jeget å ­bestemme seg for hvem som er mest pålitelig. De medisinske termene og beskrivelsene av den syke kommer som brokker av et kjølig og nøkternt språk som skiller seg sterkt fra det indre kaoset i dikt-jeget.

Byggearbeidene utenfor danner­ en symbolikk gjennom teksten som virker sammen med og kommenterer prosessen jeget går gjennom. ­Fasaden på et gammelt bygg rives ned da symptomene ikke lar seg skjule­ lenger.­ Gravemaskinene skaper ­kaos ute mens den indre sykdommen eskalerer. Verden rundt er i oppløsning sammen med jeget; når symptomene­ endelig roer seg, stiger et nytt bygg frem fra ruinene og stillasene på byggeplassen.

Alt i alt gir Tjue et godt innblikk i psykosen og hvordan den kan opp­leves. Dette gjør den til en viktig bok å lese for alle som ønsker å forstå mer av grenseerfaringen psykosen innebærer.