Psykiatri på villspor

At psykisk sykdom skyldes kjemisk ubalanse i hjernen, er en myte. Psykiatere, pasientforeninger og legemiddelindustrien opererer som pushere av medisiner som er verre enn sykdommene de skal hjelpe mot. Psykiatri er ikke en evidensbasert vitenskap: Det mangler pålitelig forskning og klinisk ekspertise, og det tas ikke hensyn til pasientenes verdier og preferanser.

Dette er Peter C. Gøtzsches tydelige budskap, som belegges med både pasientkasuser og referanser til forskning.

Grøtzsche har en femårig grad i biologi og kjemi, og jobbet i legemiddelindustrien som selger og senere som ansvarlig for kliniske forsøk i Astra-Syntex. Etterpå ble han lege. Han leder det nordiske Cochrane-senteret, og det er vanskelig, i lys av disse kvalifikasjonene, å la være å ta budskapet på alvor.

Situasjonsbeskrivelsen er trist: Det medisinerte mennesket savner mest av alt seg selv. Mange av legemidlene har liten effekt og foreskrives ukritisk, til tross for at psykofarmaka er den tredje hyppigste dødsårsaken i USA og Europa. Pasienter åpner seg ikke for terapeuter som den ene dagen bruker tvang og den neste forsøker å bygge opp en terapeutisk allianse. Den biomedisinske forklaringen på psykisk sykdom bidrar til økt stigmatisering.

Boken er svært detaljrik, og deler av den kunne likevel ha hatt godt av ytterligere redigering – det blir periodevis mye prat. Språket er ujålete og spissformulert, og har få fremmedord, som gjør den tilgjengelig for en stor leserskare. Oversettelsen er på dansk.

Så, hva skal mennesker med psykiske lidelser tilbys i stedet for psykofarmaka? Mosjon og psykoterapi, svarer Grøtzsche. Han fortsetter: «Når vi respekterer patienterne og behandler dem som fornuftsvæsener, vil de respektere sig selv, hvilket er det første vigtige skridt mod helbredelse.»

Boken anbefales til alle som interesserer seg for tematikken.