Gode intensjoner, mye papir

Tiden da psyke og soma,­ kropp og sinn, ble ansett som atskilte størrelser er over, og i helse­vesenet er vi i økende grad opptatt av helhet og integrert medisin. Vi skal behandle hele personer, ikke diagnoser. Til tross for gode intensjonene er praksis og kunnskapsnivået høyst varierende. Denne boka­ skal bøte på dette og ønsker «å sprenge disse grensene i somatisk medisin». Med sine 1,5 kilo og 735 sider er formatet i hvert fall ­egnet som slagvåpen.

42 bidragsytere boltrer seg over 44 kapitler. Boka dekker et enormt spekter­ av diagnoser, symptomer, tera­piformer og problemstillinger. Vi er igjennom det meste fra delirium til kviser. Stoffet er godt formidlet, språket­ flyter fint og lettfattelig. Note­apparatet er upåklagelig. Uansett hvor i helsevesenet du jobber er det noe i denne boka du hadde hatt nytte av å lese.

Forfatterne viser hvordan prognoser forverres og symptomer forsterkes­ når depresjoner eller angst ledsager somatisk sykdom, og kommer med konkrete forslag til aktiv behandling. På sitt beste ser vi virkelig hvordan­ psykisk og fysisk sykdom påvirker hverandre gjensidig, noen ganger ­betinger hverandre og hvordan vår behandling av en lidelse kan utløse en annen.

Men store deler av boka er allikevel trøttende lesing fordi den i altfor stor grad preges av generelle utgreiinger. Alle kapitlene er strukturert slik at de først gir en generell framstilling av feltet­ sitt før de kommer inn på bokens kjernetema. Dermed går minst halvparten av denne boka med til skole­bokpresentasjoner av temaer alle i målgruppen er kjent med. Når i tillegg mange av artiklene overlapper; som når fatiguekapittelet tar for seg revmatikere og revmatismekapittelet fatigue, oppleves det tidvis som langt mellom de nye innsiktene. Et sted blir også samme undersøkelse av hvor stor andel av pasienter med brystsmerter som diagnostiseres med panikkangst, gjengitt i to etterfølgende kapitler. Når pasienter reagerer ganske likt på kroniske smerter enten det skyldes kreftbehandling, muskelplager eller revmatisme, er det vel unødvendig med tre parallelle drøftinger?

Artikkelforfatterne sitter i stor grad på hver sin tue uten å gløtte til hva som kommer før og etter. Kapitlene om komorbiditet, trøtthet og smerter fyller­ absolutt redaktørenes visjoner, men ellers savner jeg de store linjene og en bredere og dypere drøfting og konklusjon. Tidvis føler jeg at jeg har lest et grovutkast til noe som kan bli en viktig­ bok om psykiske reaksjoner på somatisk sykdom. Men kjære forlag og ­redaktører; ikke gi dere, for dette­ trenger­ vi. Lag den boka og få den inn på 300 sider. Da leser vi den!