Påkledde ungdommer i uryddig framstilling

Denne boken tar opp et viktig tema. Det handler om det kroppspress som kommer til uttrykk ved at ungdom velger å dusje med lyset avslått etter gymtimen, med undertøy eller badetøy på, om de i det hele tatt velger å dusje. Bruk av deodorant og parfyme kamuflerer da lukt de påfølgende skoletimene.

Forfatteren har master i sosialt arbeid. Det er prisverdig at hun gir dette temaet oppmerksomhet, som i verste fall kan føre til alvorlig psykisk sykdom.

Grunnlaget for boken er Bjørnebekks intervju med 30 elever på ulike ungdomsskoler. Hun ønsker at boken skal gi politikere, foreldre, de som arbeider med ungdom eller jobber som frivillig i en organisasjon inspirasjon til å snakke med ungdom om kroppspress.

I boken gir hun plass til ungdommenes stemmer. Bjørnebekk henter teori fra filosofer, psykologer/psykiater, sosiologer og gir teoretisk forklaring til ulike aspekter relatert til kroppspress. Skam og skyld knyttet til egen kropp er eksempel på begreper som forfatteren behandler fint. Det refereres også til flere medieoppslag som tematiserer kroppspress, et eksempel er da en norsk barnehage arrangerte Bli ny-dag.

Dessverre er boken uryddig komponert. Ungdommenes meninger, forfatterens egne erfaringer og refleksjoner, referanser fra teoretikere, – alt blir blandet sammen som i en salat. Dette gjør det vanskelig å gripe det vesentlige. Mye god teori drukner i teksten. Ungdommenes svar blir borte. Bokens mest sentrale begrep, kroppspress, drøftes nærmest tilfeldig et godt stykke ut i boken. Det er flere steder brå overganger fra et tema til det neste innenfor samme kapittel. Som leser hadde det vært enklere å tilegne seg budskapet om dette stoffet hadde blitt presentert mer strukturert slik man serverer tacoen på fredagskvelden; de ulike godsakene i skåler hver for seg.