Mord på medisinekspressen

Peter C. Gøtzsche tegner et dystert bilde av legemiddelindustrien i denne boken. Dyre og farlige medisiner selges til intet­anende pasienter. Samtidig mottar leger, pasientforeninger og medisinske tidsskrifter store pengesummer for å bidra til markedsføring og tvilsomme forskningsprosjekter, og rapporter om pasientskader ignoreres. De som skal godkjenne legemidlene er ofte maktesløse, eller bestukket.
Det høres ut som et plot fra en av John Grishams kriminalromaner, men Grøtzsche beskriver et system han er godt kvalifisert til å mene noe om: Etter en femårig grad i biologi og kjemi startet han i 1975 som legemiddelselger i Astra, og i 1977 bidro han til å bygge­ opp en medisinsk avdeling i regi av Astra-Syntex hvor han var ansvarlig for kliniske forsøk, som han raskt ble skeptisk til. Han utdannet seg deretter til lege, og jobbet senere på ulike­ sykehus i København. Grøtzsche var med på å grunnlegge Cochrane­samarbeidet, og leder det nordiske Cochrane-senteret.
Hovedbudskapet er at legemiddelindustriens kommersielle interesser veier tyngre enn pasientenes helse, og at det er nødvendig med ny lovgiving for å sikre åpenhet om forsknings­resultater og forsvarlig testing av medisiner før de slippes ut på markedet. Legemidler må testes under realistiske forhold av forskere som ikke taper penger på å fortelle om skadevirkninger, eller mangel på effekt.
Dette er et polemisk oppgjør med en­ legemiddelindustri som beskrives­ som gjennomgående korrupt. Boken inneholder mange referanser og er svært detaljrik. Språket er allikevel ikke preget av akademisk distanse. Grøtzsche bruker mange anekdoter og sammenlikninger for å få frem poengene sine. Dette er nyttige grep når han viser til eksempler fra forskningsmetoder, fordi det forenkler forståelsen. Den norske utgivelsen er på dansk, og enkelte vil kanskje foretrekke­ den engelske versjonen. Teksten er inndelt i 22 kapitler, som omhandler industriens ulike forgreininger, og forfatteren gir eksempler på legemidler som har blitt – eller burde ha blitt – trukket tilbake. Her diskuteres også patentsystemet, polyfarmasi, off-label bruk av medikamenter og mangel på innovasjon i industrien.
Noen lesere vil muligvis mislike forfatterens konfrontatoriske stil, men jeg synes at spissformuleringene er befriende. Han har et tankevekkende­ poeng: Legemidler er den tredje hyppigste dødsårsaken i USA og Europa,­ bare overgått av hjertesykdom og kreft. Samtidig har mange pasienter­ liten nytte av sine medisiner. Jeg anbefaler boken til alle samfunns­interesserte lesere, både i og utenfor helsevesenet.