Fortellende lyrikk om sorg
Bokfakta
Nils-Øivind Haagensens nye diktsamling handler om kreft, om sorg
og om livet med en syk og etter hvert døende mor. Det lyriske jeget
skildrer tett og personlig hvordan møtet med alvorlig sykdom og død
vekker angst og dype eksistensielle refleksjoner.
Haagensen har fra før gitt ut åtte diktsamlinger og to
romaner, og har særlig fått ros for sitt rike språklige register.
Han fikk Sult-prisen i 2004, og ble nominert til Nordisk råds
litteraturpris for diktsamlingen God morgen og god natt i 2013.
Diktene hans tøyer grensene for hva som regnes som lyrikk, med et
muntlig og fortellende språk.
Spredning har mye selvbiografisk ved seg. Forfatterens mor
ble diagnostisert med kreft i 2011 og døde i 2013. Fra det første
diktet, som åpner med «(en tirsdag i mars, 2011) /mamma har
fått kreft/men ingen får panikk/det er operativt», følger vi
det lyriske jeget gjennom det første sjokket, tanker om døden som
skal komme, sykdommen, døden og tiden etterpå. Diktene er tett på
det hverdagslige, og viser frem opplevelsen av det absurde i at
verden rundt fortsetter uanfektet som før. Gjennom raskt skiftende
bilder kommer både sammenhengen vi står i gjennom foreldrene våre,
og angsten det vekker når vi er i ferd med å miste dem, tydelig
frem.
Boken er på sitt beste i beskrivelsen av selve dødsfallet og
tiden etterpå. Språket endrer seg og blir mer kaotisk. Det er som
om språket ikke strekker til i møtet med døden; ordene forkortes og
blir mer og mer uforståelige, til de er redusert til kun
enkeltbokstaver.
På en fin måte skildrer Haagensen hvordan sorg kan arte seg,
og hvilken stor eksistensiell krise det er å miste en av foreldrene
sine. Spredning er en diktsamling som kan vekke mye gjenkjennelse
og innsikt, både for de som selv er syke eller pårørende, og for
dem som står rundt og ønsker å hjelpe.