Kritisk, balansert og nyttig

Anmeldelse:Solveig Bøhle er journalist og har i mange år jobbet med temaer innen helse. Når hun, etter selv å ha blitt rammet av sykdom, skriver en bok om brystkreft er det all grunn til å ha store forventninger. La det være sagt med en gang; dette er ikke en tekst i meg-og-kreften-min
-genren. Det er journalisten Bøhle som skriver. Hun angriper temaet systematisk, balanserer

eksperter med pasientintervjuer og åpner interessante problemstillinger. Men hun slipper aldri pasientperspektivet, og det er nettopp det som gjør boka unik; dette er en skolert pasient som vil dele sin innsikt, erfaring og kunnskap for å hjelpe andre til å bedre kunne ta selvstendige avgjørelser i behandlingen av sin sykdom. Dette er noe vi trenger!

Boka er strukturert tematisk med over- og underkapitler, og leder oss gjennom sykdomsforløpet med små diskusjoner over problemstillinger og utfordringer som oppstår i møte med behandlingsapparatet. Her og der stusser jeg litt over underkapitler som virker litt vilkårlig plassert, boka hadde kanskje hatt godt av en runde til med redaktøren, men helheten er grei å følge og språket flyter godt og stilsikkert.

Bøhle har tidligere skrevet mye om alternative behandlingsformer og har en helse- og sykdomsforståelse som er mer helhetlig enn skolemedisinens. Hun er kritisk til standardiseringen av brystkreftbehandling som ofte fører til overbehandling, og takker selv nei til både hormonbehandling og stråling. Hun er likevel balansert og respektfull og lar både legene som argumenterer for den bestående praksis og kvinner som har valgt å følge hele løpet få uttale seg og balansere framstillingen. Hun faller aldri for fristelsen til å bruke fortellinger om bivirkninger og seinskader tendensiøst for å underbygge egne meninger, men lar dem respektfullt få stå i sin egen kontekst. Boka blir dermed leseverdig og nyttig også for dem som ikke deler Bøhles kritiske posisjon.

Det er ganske imponerende hvor mye Bøhle berører på disse knappe hundre sidene, men kanskje er knappheten også en svakhet ved boka. Jeg vil gjerne at Bøhle skal gå dypere inn i en del av problemstillingene hun åpner. Boka bærer i seg en kime til en dyp kritikk av kreftbehandlingen i Norge i dag. Hvis det er slik at kvinner i dag lider under systematisk overbehandling av brystkreft er dette en diskusjon vi bør ta. Kanskje gir ikke rammene for denne boka rom for den diskusjonen, men å så fall håper jeg Bøhle tar den med seg til en egnet arena, for hun har mer å by på.