Gir muligheter

Forfatterne, Torkil Berge og Eirik Falkum, innleder med å gi et viktig samfunnsmessig perspektiv når det gjelder utfordringer knyttet til psykisk lidelse og utfordringer i arbeidslivet. De to er henholdsvis professorer i psykologi og psykiatri, og de oppfordrer oss til å se mulighetene i arbeidslivet. Jeg griper dette optimistiske perspektivet begjærlig og spør meg selv om jeg har sett mulighetene i min egen yrkeskarriere.

Jeg opplever en slags selvransakelse parallelt med at jeg leser bokens 21 kapitler fordelt på 8 deler. Fikk jeg frem de beste egenskapene hos dem jeg ledet da jeg var leder på ulike nivåer i helsesektoren? Så jeg tidsnok de som trengte hjelp når livet deres var mørkest og mulighetene for et godt liv var blokkert?

Jeg identifiserer meg lett med bokens påstander om at våre handlinger og arbeid forteller noe om hvem vi er. «Arbeidet adler mannen» het det i et gammelt ordtak preget av en protestantisk etikk der det handlet mer om hva du gjør enn hvem du er. Arbeid kan gjøre oss friske og dugelige. Arbeidslivet kan være en kilde til opplevelse av anerkjennelse, fellesskap og personlig identitet. Det kan imidlertid også være årsak til sykdom og opplevelse av nederlag og tap. Det er lett å tape i konkurransen om arbeid når selvtilliten er liten og usikkerheten stor. For pasienter med lettere psykiske lidelser kan det være vanskelig å skaffe seg arbeid. Det vises til at arbeidsledigheten er nesten sju ganger så høy blant dem med alvorlige lidelser og nesten tre ganger så høy blant dem med lettere psykiske lidelser. Her er det store utfordringer for velferdsstaten og NAV.

Langtidsledigheten blant dem med lettere psykiske lidelser er ikke høyere enn ellers i befolkningen. Dette er likevel ikke noen trøst for dem som sliter med angst, depresjon og rusmiddelproblemer. De har problemer med å holde på jobben og kommer lett inn i en ond spiral som svekker funksjonsevnen ytterligere og øker sjansen for varig uførhet. Vanskene de møter i arbeidslivet dokumenteres godt i boken.

Forfatterne imøtegår en del av den kritikken som er kommet mot NAV. De peker på de mange mulige tiltakene som fins i avtalen om et inkluderende arbeidsliv. De er imidlertid skeptiske til den sterke biomedisinske tilnærmingen som denne gruppen psykisk syke har møtt hos fastlegene. De savner en større vektlegging på samtaleterapi, men påpeker samtidig at det gjennom kurs i samtaleterapi for leger er gjort framskritt de siste årene.

Boken har en grundig og lettfattelig innføring i bakgrunn, symptomer og behandlingsalternativer når det gjelder både lette og mer alvorlige psykiske lidelser. Forfatterne tar utgangspunkt i tre modeller for forholdet mellom arbeid og psykisk helse. Det de kaller stress-sårbarhetsmodellen forklarer hvorfor noen utvikler psykiske lidelser og andre ikke. De to andre perspektivene er henholdsvis selvbestemmelsesteori og anerkjennelsens psykologi. I løpet av boken blir leseren godt kjent med de tre modellene og hvordan de kan brukes i praksis.

De mange referansene og det grundige stikkordregisteret gjør boken til et nyttig oppslagsverk. Den lever godt opp til tittelen Se muligheteneog bør være av interesse for flere enn dem som jobber i direkte klientrettet arbeid i psykiatri og sosialmedisin.