Bra veiledning

Boken gir en kort og konsis innledning i hva som menes med helseveiledning: Fagkunnskap, kommunikasjon og pedagogisk kompetanse. Det begrunnes hvorfor sykepleiere trenger kompetanse i helseveiledning for å gi informasjon og veiledning til pasienter som har helsetruende atferd. Mestringstro og brukermedvirkning er sentrale temaer for en vellykket helseveiledning.

Redaktør Bjørg Christiansen er opptatt av at helseveiledning skal tilpasses pasientens motivasjon, mottakelighet for informasjon, læringsressurser og kontekst. Det formidles at kompetanse i didaktisk relasjonsmodell og Prochaskas transteoretiske modell (bedre kjent som motiverende intervju) er en forutsetning for en god helseveiledning. Christiansen viser til at sykepleiere veileder i forbindelse med andre arbeidsoppgaver som medisinutdeling og stell, men at pasienter ikke får det med seg.

Tore Sørlie og Svein Bergviks studier av kirurgiske pasienter ved universitetssykehuset i Nord-Norge viser at pasienters tanker og følelser om sin sykdom og behandling ikke undersøkes. Informasjon og veiledning baseres på rutiner og standardiserte prosedyrer. Deres forskning viser at tilrettelagt informasjon og veiledning (tolv minutters video og to timelange samtaler ved innleggelse og utskrivelse tilpasset personlighetstrekk og kulturell bakgrunn) bidro til at pasienter ble tryggere, de lærte mer om egen sykdom og behandling og ble mer selvregulerte. Det formidles at det er viktig å ta pasienter inn i diskusjonen som aktive og likeverdige drøftingspartnere for å oppnå gode behandlingsresultater. Samme studie viser at nødvendig trening i helseveiledning bidrar til å ivareta engstelige, bekymrende og kritiske pasienter. Mens pasienter brukte tidligere unngåelsesstrategier, ble de veiledet til å bruke oppsøkende strategier for å mestre sykdomsrelaterte situasjoner.

Kirsten Halse formidler betydningen av helseveiledning av eldre syke pasienter. Hun gir gode praktiske råd og eksempler som kan styrke den teoretiske delen. Hun ønsker å formidle viktigheten av helseveiledning på tvers av kontekster, altså samarbeid mellom første- og andrelinjetjeneste, som er del av samhandlingsreformen.

Sevald Høye tar opp utfordringer i forhold til helseveiledning av flerkulturelle. Fra kommunikasjon og bruk av tolk til etiske dilemmaer sykepleiere møter når pårørende ikke oversetter det sykepleier informerer og veileder om, men ønsker å «skåne» pasienten. Det oppfordres til å stimulere interkulturell kommunikasjon både i sykepleierutdanning og i klinisk arbeid.

Boken anbefales til helsepersonell som tar etterutdanning i sykepleiefaglig veiledning, men også sykepleiere som jobber klinisk. Dessuten kan ledere på ulike nivåer ha nytte av den. Både for å bli bevisste på hvor viktig det er å investere i slik kompetanse og for å tilrettelegge arbeidssituasjoner der pasienter mottar informasjon og veiledning.

Boken formidler at helseveiledning gir gevinst både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Sist og ikke minst kan man bli stimulert faglig.