Faglig svakt om demens

Anmeldelse:Demens – den nye folkesykdommener en liten bok som favner bredt. Den tar for seg en rekke ulike aspekter ved det å lide av, eller være pårørende til personer med, demens. Målgruppa later til å være personer som lurer på om de kan være i ferd med å utvikle demens eller som nylig har fått diagnose, eller deres pårørende.

Boka berører temaer som diagnoser, tegn og diagnostikk, helse, økonomi, tilrettelegging av hjemmet, hjelpemidler og hjelp fra det offentlige. Det gjennomgående budskapet er: Livet er ikke slutt; det er mye man kan gjøre for å utsette sykdomsforløpet, lette byrden og øke livskvaliteten i de årene man har foran seg.

Prosjektet er rosverdig og velmenende, men allerede førsteinntrykket gjør meg skeptisk. På baksiden av denne lille boka står det freidig «alt om demens», og innbrettsidene kan fortelle at den ene forfatteren er journalist i Dagens Næringsliv og den andre blogger og forfatter av en bok om takkebakst. Hvorfor Kagge Forlag har ment at akkurat disse to er de rette til å skrive en bok om demens framkommer ikke, og denne mangelen på faglig tyngde er en alvorlig svakhet. Jeg blir aldri overbevist om at ikke hvem som helst kunne skrevet denne boka like godt som dem.

Kildegrunnlaget er påfallende svakt; hele kapitler er parafrasert fra Knut Engedals bok om demens, og tyngre faglitteratur enn den er det ikke referert til. Forfatterne har gjort noen få intervjuer, men de framstår som mer journalistiske enn faglige og objektene tilfeldig utvalgt. Forfatterne er også påfallende lite kritiske til egne kilder. For eksempel får en sykepleiestudent, som også er datter av en dame med frontallappsdemens, hevde at de med denne demensformen lider mindre enn de med Alzheimer, uten at forfatterne på noen måte forsøker å drøfte denne påstanden. Andre eksempler er den tidligere storrøykende Gunnar Bråthen; nå kroppsbygger og personlig trener, som får boltre seg med treningsråd over fem sider uten at jeg får vite hvorfor akkurat han skal være kompetent til å uttale seg om fysisk aktivitet ved demens.

Alt i alt framstår boka som et venstrehåndsarbeid fra Kagge forlag. Den skjemmes av uryddig layout og virker uferdig. Kanskje har de hatt det travelt for å rekke å lansere boka før TV-aksjonen? Det er synd at de ikke har tatt seg bedre tid, for boka trengs absolutt og kunne nok vært til stor trøst og nytte for dem den er ment for. Men slik den er nå vekker den ikke nok tillit til at jeg ville finne på å anbefale den.