Godt innblikk i legers hverdag

Anmeldelse:Bokens forside gir meg assosiasjoner til ukebladenes legespalter og tv-serier som Grey’s Anatomy og Chicago Hope. Det er forfatteren selv som poserer for fotografen. Den pene legen, med stetoskopet lett henslengt over skulderen, både inviterer og avviser meg som leser. Jeg tar imidlertid imot invitasjonen og oppdager en interessant og godt skrevet bok. Wasim Zahid gjør seg gode refleksjoner over legerollen. Til og med stetoskopet og den hvite legefrakken som symbol, får en mening som jeg aksepterer.

Som lege har Zahid sett ulike nivåer i helsetjenesten. Boken innleder med fortellingen om en fotballspiller som har fått akutt hjertestans og som til tross for gjenopplivingsforsøk dør på akuttmottak. Dramatikken knyttet til gjenoppliving og en ung manns død formidles eksemplarisk. Det samme gjør møtene med alvorlig syke og pårørende som står ansikt til ansikt med døden, og tross dårlige prognoser holder fast ved livet og håpet. Mange av de etiske dilemmaene som leger og sykepleiere møter gis det en rekke eksempler på. Jeg kan ikke bedømme om Zahid er en god lege, men om alt det han skriver om er dypt forankret i hans etiske holdning og faglighet, bør han være til eksempel for alle.

Dialogen med pasientene står sentralt i hans legegjerning. Han framhever evne til å kommunisere som bærende i møtene med alle som søker han. Å være bevisst ordene man bruker i kommunikasjonen med pasient og pårørende er en utfordring for alt helsepersonell. Det skal så lite til å såre eller si noe forkjært. Disse møtene krever bevissthet, oppmerksomhet, empati og øvelse. Den åpne holdningen og evnen til å innrømme feil gjør han til en lyttende lege. Det gis det flere eksempler på både i møte med «de nye pasientene» som kjenner sykdommen sin bedre enn legen selv, og de alvorlig syke som søker alternativ medisin som siste vei i kampen mot døden. Han argumenterer, men fordømmer ikke.

Mange sykdomsforløp og diagnoser beskrives i boken. Jeg kjenner de fleste, men noen er nye for meg. Fortellingene om pasientene er knyttet til diagnoser, men vel så mye til de prosesser som den enkelte syke går gjennom. Her er han bevisst sin rolle som følgesvenn gjennom sykdommen uansett om den ender i varig helbredelse, usikkerhet eller død.

Det er ikke en lege uten feil vi møter, det er en lege som er bevisst at det er menneskelig å gjøre feil, men at feilene må få minst mulig alvorlige konsekvenser for pasientene. Respekten for den sykes tro og livssyn framheves. Her ligger det både utfordringer og styrke for pasient og helsepersonell

Boken gir et godt bilde av det norske helsevesenet, inkludert fastlegeordningen, samtidig som mange av de store utfordringene vi står overfor kommer godt frem. Her framheves verdier som solidaritet, fellesskap og medmenneskelighet. Zahid framhever sider ved det norske samfunn som gjør meg stolt, men samtidig bevisst at det er tilfeldig at jeg er født her, og at jeg like godt kunne vokst opp i Pakistan der Wasim Zahid har sine egne kulturelle røtter og familie.

Kritikken har reiser mot helsevesenet er velkjent. Den økonomiske tenkningen har tatt overhånd. Han ønsker seg et helsevesen som i enda større grad bygger på de faglige og medmenneskelige verdiene som er forankret i den medisinske tradisjonen.

Jeg leser boken som en hyllest til både legestand og et offentlig drevet helsevesen. Inkludert i denne hyllesten ligger også en påpeking av sykepleiernes viktige rolle, selv om de i denne boken først og fremst framstår som legenes samarbeidspartnere og nødvendige hjelpere.

Boken er særdeles velskrevet og lettlest. Den bør leses av alt helsepersonell og andre som vil ha et innblikk i en norsk leges hverdag. Et register som viser til de ulike sykdommene som nevnes kunne vært nyttig.