Viser forskning at ...?

Anmeldelse:Forfatterne av boka Forskning viser at …?har skrevet godt og relevant for en stor målgruppe. Med lettfattelig språkbruk og engasjerende eksempler drar de leseren gjennom grunnleggende medisinske forskningsmetoder og belyser de ulike metoders styrker og svakheter.

Hvordan vet vi at behandling virker? Kan vi stole på egen erfaring? Skal vi og kan vi stole på eksperter? Hvordan bør gode kliniske studier utføres? Kan vi stole på resultatene – og hvilke kritiske spørsmål bør vi stille når vi forholder oss til forskning? Ved eksempler fra publiserte studier som det gjerne har vært referert til i massemedia, går forfatterne grundig gjennom metodene som ligger bak konklusjonene og gir oss gode grunner til å være skeptiske til slående overskrifter om både det ene og det andre.

Eksemplene er av interesse for de fleste av oss, som effekt av lavkarbodietter, forskning om vin er sunt eller ikke, om kosttilskudd, mobiltelefoner og screening for prostatakreft. Vi får blant annet en veldig god innføring i effekten av placebo. Ja, placeboeffekten er reell – og kan brukes i det godes tjeneste uten å lure pasienten!

Vi får kunnskap som er viktig for alle som forholder seg til forskning. Det gjelder studenter i helsefag (og andre fag), lærere på høyskoler og universiteter, personer som jobber i forvaltningen og ikke minst alle som jobber med forskningsformidling (fagblad og dagspressen). Jeg vil også hevde at boken kan leses av alle andre, både helsepersonell, lærere, forskere, pasienter og folk flest.

Forfatterne gir en grei innføring i kunnskaps- eller evidensbasert medisin. De viser til miljøer både i inn- og utland hvor det jobbes for å fremme kjennskap til og utvikling av en mer kritisk tilnærming til forskningsresultater. Men min innvending er at det ikke finnes et eget avsnitt eller kapittel om systematiske oversikter, eller oppfordring til å søke informasjon om disse før man baserer seg på enkeltstudier eller setter i gang med nye forskningsprosjekter. En godt utført systematisk oversikt vil peke på styrker og svakheter i tilgjengelig forskning om et emne og vil kunne vise vei for nye gode spørsmål og studier. 

En bok som denne kunne også vise til metoder for å utvikle og forholde seg kritisk til systematiske oversikter med og uten metaanalyser (sekundærforskning). Forfatterne gir oss jo gode verktøy som kan hjelpe oss å forholde oss kritiske til mange typer medisinske studier, både kliniske forsøk og observasjonsstudier – men lite informasjon om hva oppsummert forskning i form av systematiske oversikter (for eksempel fra Cochrane Library) bidrar med nettopp for å rydde i denne forskningsjungelen.

Forfatterne Finn Wisløff og Sigbjørn Fossum er professorer ved Institutt for klinisk medisin og Institutt for medisinske basalfag ved universitet i Oslo. De har i bokens del to skrevet om medisinsk grunnforskning med særlig vekt på genteknologi. Disse kapitlene vil nok kun ha interesse for de mer spesielt interessert. 

Som avslutning oppsummeres hovedbudskapet om at vi må ha en kritisk holdning når vi leser i pressen og andre steder om medisinske sannheter og vitenskapelige gjennombrudd. Kvalitet i forskningspublisering bør bygge på soliditet, originalitet, generell gyldighet, enkelhet og eleganse samt relevans.