Blir hekta på gener

Anmeldelse:Dette er ei bok om gener. Ellen Økland Blinkenberg inviterer oss inn i en nærliggende og aktuell, men likevel ukjent verden. Som genetiker vil hun ha oss til å tenke mer på hva gener kan fortelle.

Hvordan ville det for eksempel oppleves å vite at en hund kommer til å bite deg en gang i fremtiden, men du vet ikke riktig når det kommer til å skje? Det er ett bilde hun bruker for å illustrere hva dette handler om.

Blinkenberg er bekymret for at genmaterialet vårt kan bli kartlagt uten at vi er klar over det. Og er det først kartlagt, mener hun det lett kan identifiseres. Ifølge henne er ingenting mer identifiserbart enn vårt unike DNA.

Som leser blir jeg forført inn i en verden av genetiske dilemmaer. Jeg blir rett og slett hekta på å lese om dette! Hva og hvordan oppstår, håndteres og kanskje også ignoreres etiske sider ved optimistiske framtidsscenarioer? Vi som ikke er genetikere skjønner faktisk ikke helt hva som skjer rett foran nesa på oss. Det er Blinkenbergs budskap, og derfor er dette ei viktig bok, til tross for at hun virker noe paranoid. Hun er redd for kommersielle aktører, og vil ikke selv ta en gentest. Hun har til og med designet sin egen t-skjorte med teksten «ligg unna genene mine!»

Intervjuene hun har gjort utvider og gjør boka mer innsiktsfull og interessant. Jeg humrer av Lars Saabye Christensen som sier at gentesting av hovedpersonene i hans forfatterskap bare ville gjort det hele «jævla kjedelig». Biologiprofessor Dag Hessens bemerkning om «at man får en statistisk sannsynlighet litt over snittet for en egenskap eller en sykdom, og så oppfatter man det som determinerende for seg selv», er illustrerende for de mange viktige og vanskelige tankene vi presenteres for. Det er synd intervjuet med vitenskapsteoretiker Roger Strand blir for kort til å problematisere gener som «sannhetsgehalt» eller budbringer for sannhet.

Fra første side begeistrer «Min DNAgbok», og den holder trykket gjennom hele boka. Språklig er det driv og flyt. For noen kan det nok bli mye preik, men temaet er så viktig at det overskygger mindre interessante passasjer.

Siden faguttrykkene er forvirrende og vanskelige å få tak på, savner jeg en ordliste til slutt. Likevel er dette ei bok for alle. Ikke minst for jordmødre som tilrettelegger for blodprøver fra nyfødte med ammetilslørte, samtykkende foreldre. Kapittelet om nyfødtscreening er i særklasse.