Sex med menn, kvinner eller begge deler?

Anmeldelse:Hiv er en sjelden sykdom i Norge. Men overlege Åse Haugstvedt vil vise at det er en sykdom alle kan få. Og at de som får den skal møte profesjonelle hjelpere på alle nivåer.

Hun starter på en befriende måte i egne erfaringer fra Olafiaklinikken, en nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner. Herfra går hun først og fremst inn i materien med et medisinsk blikk og presenterer grunnleggende biomedisinske kunnskaper om hiv. Hun viser også til levekårsundersøkelsen blant hivpositive i Norge fra 2009. Et utvidende perspektiv gir fem pasienthistorier.

Ifølge Haugstvedt er ikke boka beregnet på eksperter og spesialister på hiv. Men med sitt biomedisinske tyngdepunkt opplever jeg at boka særlig passer for ansatte ved infeksjonsmedisinske poster, så vel som legestudenter og tannlegestudenter.

For sykepleiere kan dette være en bok for grunnutdanningen, gjerne i sammenheng med sosiologiske perspektiver og smittevernundervisning. Sistnevnte må det skorte på når vi stadig hører om pasienter med blodsmitte som får pasientrommet merket med gul trekant og gule poser i søppelbøtta.

Haugstvedt forteller at en pasient opplevde at fastlegen ikke ville ta blodprøve av ham fordi han var blitt hivpositiv. Slike episoder mener hun er absurde. «Ingen vet hvem som har hiv eller andre mer smittsomme sykdommer før de tar en blodprøve av en pasient, hvis ikke diagnosen er kjent fra tidligere. Blodprøver skal tas på en forsvarlig og lik måte av alle pasienter.

Siden Haugstvedt har bred og lang erfaring med kjønnssykdommer, savner jeg flere konkrete råd der rammen for samtalen ikke er en poliklinikk for kjønnssykdommer. Lavterskeltilbud om hivtester på fastlegekontor og helsestasjoner, og tilgang til gratis kondomer, kunne vært framhevet i større grad. Det hadde ellers vært nyttig med oversikt over infeksjonsmedisinske instanser i Norge hvor man kan henvise pasienter og søke informasjon.

«Knut» oppsummerer best budskapet i denne boka. Han forteller: «Da jeg tok den testen som var positiv, ble jeg møtt på en veldig hyggelig og profesjonell måte. Sykepleier var ikke moraliserende, men hadde en avslappet språkbruk som normaliserte hele situasjonen.»

Åse Haugstvedt har tatt bladet fra munnen og pekt på den grunnleggende forpliktelsen om å skape reflekterte helsearbeidere.