Nye perspektiver på stell av døde

Anmeldelse:Eivind Berthelsen er teolog og har i flere år arbeidet som sykehusprest. Under datasamlingen til sitt doktorgradsarbeid skulle han være forsker og ikke prest. Han observerte og intervjuet pleiere ved to avdelinger på Hammerfest sykehus om deres erfaringer med stell av døde. De fortalte om hvordan de skjønte at en pasient var døende: Da satte de ned tempoet når de stelte, pasienten sov mer, pårørende begynte å ta med seg pasientens eiendeler fra sykehuset. For pleierne var det lettere å møte familien til pasienter som døde gamle og «mett av dag». Når det var yngre pasienter var det vanskelig å godta døden.

I bearbeiding av dataene har Berthelsen fortolket pleiernes fortellinger og ulike handlinger. Hermeneutisk fenomenologi er ofte benyttet i kvalitative studier. Her blir teologiske begreper en naturlig del av det teoretiske rammeverk. Det er kanskje nettopp i møte med døden at pleierne ubevisst praktiserer begrepene som livets hellighet, respekt, verdighet og åndelighet.

En verdig død blir forbundet med at den døende skal ha sitt eget rom. Det skal være høytid i rommet. Pleierne snakker dempet, går varsom ut og inn av døra. Pårørende får støtte og hjelp. Når døden er inntrådt blir vinduet åpnet. «Det er liksom å slippe sjelen fri». Den avdøde blir stelt med ærbødighet. Her gjelder det ikke å skynde seg, en får ta den tiden det trenger, faste ritualer skal følges.

Pleierne forteller hvordan rommet blir ryddet, hvordan sykerommet gradvis endrer karakter. Forfatteren mener at et tent stearinlys, nattbord med hvit duk og et morslaken med en lilla pyntebord ikke bare er symboler i seg selv. Det som gir opplevelsen av at rommet endres er pleierne som erfarer disse og anvender dem som hellige.

Å gjennomføre en siste helsetjeneste til et menneske må skje i verdige former. Når stellet er gjennomført påser pleieren at hendene ligger slik de skal over teppet og stryker forsiktig den avdøde på kinnet. Hun går noen skritt vekk fra senga, bøyer hodet og ber en stille bønn.

Pleierne som har blir observert i denne studien må ha hatt gode rollemodeller. I møte med det uunngåelige bli den enkelte ydmyk ovenfor det store Skaperverket. Bokens tittel Far vel signaliserer et ønske fra pleierne om at den avdøde må få god bør på sin siste seilas. Boken er en påminnelse om at i omsorg for døende aktiveres noe av de beste verdiene sykepleieyrket innehar.