En kriger for livet

Anmeldelse:En annerledes bok om kreft, står det på omslaget. – Hva er det som gjør denne beretningen så annerledes, tenkte jeg. Jo, at hendelsesforløpet utrolig nok beskrives ganske nøkternt.

Vi møter en ressurssterk og fysisk aktiv kvinne i sin beste alder, godt gift og med tre velfungerende barn. Denne kvinnen, Mette, møter kreftspøkelset. Livmorhalskreft. Ikke en gang, ikke to, men tre ganger. Vi følger en reise mellom håp og fortvilelse, smertehelvete, cellegift og bivirkninger. Fem menneskeliv som får livet snudd på hodet igjen og igjen.

Jeg opplever en kvinne som kriger for livet, og hennes sterkeste våpen er henne selv. Hun har overskudd til å rose helsepersonell, men hun nevner også den klassiske drittsekken som forhåpentlig er unntaket som bekrefter regelen.

Kreften har blusset opp for tredje gang, det fins kun en operasjon som eventuelt kan slå den tilbake. Den er omfattende, – så stor, sier legen – at den er ikke verdt det. Med andre ord, så omfattende at han regelrett anbefaler en kvinne og mor i førtiårene å oppgi kampen for livet. Hun gir ikke opp.

Hun har gode hjelpere, i familie, nettverk og i helsevesenet. Det er ilagt pauser underveis. Det kommer gode perioder med tid til å samle krefter. Og Mette er en mester i å samle krefter. I moseunderlaget i en skog, i lukten av sjø, i et menneskes ansiktsuttrykk. Hun teller seire framfor nederlag.

Hun må oppgi sin krevende jobb som leder og rådgiver, hun lærer seg møysommelig å leve med utlagt tarm. Og hun gjør det med en beundringsverdig finfølelse. Hun svir av fyrstikker hvis hun må skifte stomien på gjesters toalett. Hun kjøper luftdufter så sønnens venner aldri skal kjenne noen lukt. Hun husker at hun var dyktig til å tegne i ungdommen. Hun begynner på malerkurs. Hun leier atelier. Hun holder utstilling. Venninner toner håret hennes på sykehuset når det er dit hun må igjen.

Hun velger livet med all den kraft et menneske kan ta et valg. Men er hun syk, er hun frisk? Hun er i alle fall en overlever, og lever fullt ut det livet som aldri kan bli helt som før. Hun har ikke åpnet dører for bitterhet, og fungerer i dag som en ettertraktet foredragsholder, blant annet for helsepersonell.

Innvendinger mot boken? Nei, egentlig ikke. Men kanskje mot virkeligheten. Jeg lurer på om denne kampen hadde vært mulig å vinne for en alenemor på trygd. Og det er et spørsmål som ikke gjør boken mindre viktig.