fbpx Bredt og engasjert om mestring Hopp til hovedinnhold

Bredt og engasjert om mestring

Bokfakta

Boktittel: Læring og mestring - et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning
Forfatter: Anners Lerdal og May Solveig Fagermoen
Forlag: Gyldendal akademisk, 2011
Sidetall:
ISBN: 978-82-05-39938-9

Anmeldelse:

Anmeldelse:Forebyggende og helsefremmende arbeid er tidens mantra og viktig i de nye helselovene. Her er det store utfordringer. Det gjelder ikke minst i forhold til de kronisk syke. Det er denne pasientgruppen denne boken handler om.

Jeg har selv moderat erfaring med denne type arbeid og forstår og leser dermed boken mest ut fra en allmenn interesse for helseteori, forebyggende helsearbeid og politikk. Bokens evne til å engasjere og kommunisere med den opplyste, men ikke spesialiserte leser blir derfor viktig for meg.

Boken får godt fram den brede og imponerende kompetansen som særlig sykepleiere har opparbeidet seg innenfor helsefremmende arbeid. Bokens to redaktører er begge sykepleiere. Det er også tretten av bokens øvrige bidragsytere. De øvrige er psykologer, lege og fysioterapeuter.

Inndeling i tre deler virker naturlig. Første del tar for seg overordnede perspektiver. Deretter følger en del med flere artikler om eksisterende spesialiserte lærings- og mestringstilbud. Den siste delen gir en god presentasjon av lærings- og mestringstilbud der avansert teknologi er tatt i bruk.

Bokens ser spesielt på de kronisk syke – de som sliter med langvarige lidelser og helseplager. I alle de tre delene gis det gode konkrete og anonymiserte eksempler som synliggjør teorien som presenteres. Det gjør den mer aktuell og lettere å forstå.

Det gjelder for eksempel den nyresyke Håvard, som vi følger fra de første symptomene med eggehvite i urinen, via medisinsk behandling, dialyse og nyretransplantasjon. Det er en god, tankevekkende og troverdig fortelling der sykepleierens rolle kommer godt fram. På spørsmålet om hvilke egenskaper han verdsetter mest svarer Håvard omsorg, medmenneskelighet og evnen til å motivere. Det er interessant å notere seg i debatten om hva som er sykepleiernes særegne kvalitet.

Brukerperspektivet er viktig, og kommer godt fram i boken. Arbeidsmåten ved lærings- og mestringssentra beskrives grundig. Empowerment og salutogenese er viktige begreper og bærende elementer i mestringsarbeidet. De omtales en rekke steder i boken. Salutogenese forstås ut fra den israelske sosiologen Antonovskys definisjon. Her handler det om at den enkelte må ha fokus og opplevelse av å stå i en sammenheng.

Empowerment er et begrep med dype røtter i frigjøringsteori og sosiale bevegelser. Begrepet presenteres grundig. Det vises godt hvordan det har utviklet seg fra 1970-årenes bruk til i dag.

I 1970-årene var det blant annet et viktig utgangspunkt for afroamerikaneres og kvinners frigjøringskamp. Det framheves også at empowerment og salutogenese fremmes i situasjoner som er preget av fellesskap, tillit og trygge relasjoner. Det handler videre om å orientere seg mot det friske og de gode sidene, som liv, helse og stolthet.

Et helt kapittel er viet såkalte salutogene samtalegrupper. Jeg finner dette kapitlet interessant både teoretisk og praktisk. Forfatteren Eva Langland, som er psykiatrisk sykepleier, klarer å tenne en gnist hos meg. Hun skriver godt og spennende om et emne som er viktig, både for den som skal lede samtalegrupper eller ha det som utgangspunkt for å jobbe med seg selv. Eller i mange av de helsemessige utfordringene vi nødvendigvis vil møte i livet. Jeg har selv opplevd hvordan kroniske plager, smerter og usikkerhet gjør noe med både eget velbefinnende, livsfokus og synet på livet og framtiden. Det samme inspirerende fokuset finnet jeg også i kapitlet om livsstyrketrening.

Denne boken er først og fremst en lærebok, med til tider et noe utilnærmelig språk. Dens styrke ligger i den store bredden og den engasjerte framstillingen av stoffet. Referansene og henvisningen til annen litteratur er grundige. Det samme gjelder saksregisteret.

Jeg savner noen steder mer kritiske drøftinger av mestringsfokuset og den positive psykologien som ligger til grunn for mye av tenkningen knyttet til mestring. Et eget kapittel om etiske og politiske utfordringer i livsmestringsarbeidet burde det ha vært plass til.

Det er vanskelig å yte forfatterne full rettferdighet i en kort bokanmeldelse. Jeg har framhevet noen kapitler, men kunne like gjerne ha trukket fram andre.

Boken har uansett en høy faglig standard som bør tiltrekke seg både fagpersoner innen feltet og andre, som jeg, som har interesse for feltet og vil vite mer.