Positivt om mindfulness

Anmeldelse:Mindfulness opptrer med mange navn og begreper. Et ord som er blitt vanlig er «oppmerksomt nærvær» og «oppmerksomhetstrening ». Det er ord som er lett å forstå. Forfatterne har her valgt «oppmerksomhetstrening ».

Kritikken mot mindfulness er i stor grad rettet mot dens religiøse røtter i buddhistisk tenkning og tradisjon. Forfattere skammer seg ikke over dette opphavet. Tvert imot formildes godt og stolt metodens religiøse opphav. De tre framstår som søkende mennesker som i metoden har funnet fram til noe som er mer enn praksis. Det er en innstilling til livet – en livsfilosofi.

Kroese skriver godt om «dannelsesreisen » sin i søken etter en «dypere» forståelse av livet og tilværelsen. Han møtte mange framtredende mennesker som i større grad enn mennesker i vesten klarte å «leve i øyeblikket» og «være fullt ut til stede i sitt eget liv». Den dype «innsikten» fant han i hovedsak i indisk religion og tradisjon.

Oppmerksomhetstrening er ingen religion og forfatterne ikke religiøse svermere, men godt forankret i moderne vitenskaper som medisin/kirurgi, psykologi og religionshistorie.

Det var mye jeg likte ved denne boken. Den gode innføringen i buddhismen og dens plass i moderne psykoanalytisk tenkning og terapi fant jeg særlig interessant. Inspirerende var det også å lese om den plass metoden har fått i moderne medisin. Her gis eksempler på hvordan helsepersonell kan bruke metoden med referanse til medisinske forskning. Det påpekes at den som skal bruke metoden i terapisammenheng må være godt skolert med bred praktisk erfaring.

Boken formilder godt det ideologiske grunnlaget for metoden. De kritiske perspektivene er imidlertid lite til stede.

Likevel mener jeg det er mye å lære av denne boken, som også har mange nyttige henvisninger til annen litteratur.