Det viktige møtet

Anmeldelse:Denne boka handler om møtet mellom profesjonsutøvere og brukere av tjenester. I dette møtet står samtale sentralt; samtaler med brukere, klienter og pasienter, samtaler med barn og deres foresatte og samtaler mellom fagfolk og kollegaer. Hvordan kan vi forstå kommunikasjon mellom mennesker? Og kan kunnskap om kommunikasjon forbedre profesjonell praksis? Mitt svar er at en god grunnkunnskap om kommunikasjon er nyttig, fordi dette fungerer som et bakteppe og kan legge noen føringer for hvordan vi kommuniserer et budskap i bestemte situasjoner.

Boken er delt i tre deler. Første del introduserer et grunnleggende perspektiv på kommunikasjon gjennom ulike teorier.

Andre del fordyper seg i systemisk kommunikasjonsteori og går i dybden på begreper utviklet av Gregory Bateson. Hans teori kan forstås som en erkjennelsesteori og kan utfordre vår virkelighetsforståelse.

Tredje del retter oppmerksomheten mot profesjonell praksis. Blant annet poengterer forfatterne at det på noen områder vil være ulike maktforhold i møtet mellom brukere og profesjonelle, for eksempel innenfor barnevern, der profesjonsutøvere har adgang til å bruke tvang som middel. Maktperspektivet er ikke alltid like lett å få øye på, men det er viktig å få hjelp til å avdekke og synliggjøre den mindre synlige makten i arbeidssituasjoner der vi kanskje ikke reflekterer så mye over det.

Forfatterne har gått grundig til verks, men det spørs om de ikke teoretiserer i litt for stor grad. Eide og Eides Kommunikasjon i relasjoner er kjent lesestoff for mange som har studert til helse- og sosialfagsyrker. Jeg mener at Eide og Eide er flinkere til å eksemplifisere teorien, mens Jensen og Ulleberg gir en solid teoretisk innføring i ulike kommunikasjonsteorier.

Et tema som boka ikke problematiserer i særlig grad, er hvordan ubetenksom kommunikasjon kan ramme pasientene våre. Vi må ha i mente den makten vi har i en setting på sykehuset, eller i klasserommet.

I klinisk arbeid opplever jeg stadig at tid er mangelvare. Derfor må vi ta oss tid til å snakke med pasienten. Vi må evne å utnytte den lille tiden vi har med pasienten eller klienten så godt det lar seg gjøre. Det er ikke sikkert at det har så mye å si hvor lang tid i minutter man har på seg til å formidle et budskap, men dersom man evner å kommunisere godt også nonverbalt, er man godt på vei.