Helse for folk flest
Bokfakta
Anmeldelse:Denne boken er en god oppsummering av en stor kvalitativ studie som sosialmedisineren Per Fugelli og sosialantropologen Benedicte Ingstad har gjennomført. Den har foregått i vel ti år og inkluderer 80 informanter fordelt på representative deler av landet. Den gir et godt bilde av hva folk flest opplever som helse.
Det går an å ha god helse samtidig som man er syk. Helseinspirasjon finner informantene mange steder. Natur, religion, kultur og familie er fire slike helsebringende arenaer. Forfatterne forstår dem ut fra tre forståelseshorisonter; en norsk, en moderne og en medisinsk. Medikalisering, helsedyrking og helseformynderi er noe de retter oppmerksomhet mot. Dette er kjente tema i de siste tretti års diskusjon om helse og sykdom. Hos oss har Per Fugelli vært en viktig talsmann for å redusere det medisinske overmotet, redusere medisinens inntrenging i alle livets områder og gi rom for enkeltmennesket frihet til selv å velge sin egen livsstil – selv om det ikke nødvendigvis er et sunt valg sett fra helsebyråkraters og sunnhetsapostlers side. Mye av dette finner jeg igjen i denne boken.
Boken har en styrke i en spennende kombinasjon av to fagområder. Temaene som tas opp eksemplifiseres hele tiden med utsagn fra informantene. Utsagnene fortolkes i lys av både medisinsk, sosialantropologisk og sosiologisk teori. Filosofer og religionsforskere er det også gitt rom for. Også alternativ folkemedisin får en stemme.
Når forfatterne skal trekke lærdom av sin store studie fremhever de viktigheten av å stimulere alle de krefter som fremmer helbredelse, herunder tro og håp. Her er kritikk av den biomedisinske og biopsykologiske modellen som lenge har rådet i medisinen, og som igjen har forsterket sitt hegemoni gjennom økt oppmerksomhet på den genetiske og evolusjonsmessige sammenheng mennesket står i. Boken støtter videre opp om en solidarisk velferdsstat som gir større rom for individuelle valg. Her tas folk på alvor. Den som har skoen på kjenner best hvor den trykker. Det glemmes ofte når sentrale byråkrater og medisinere skal utforme et bedre helsevesen og resepter for et sunnere liv.
I diskusjonen om hva slags helsevesen vi skal ha, er denne boken et viktig bidrag. De mange referansene inspirerer til videre lesning. Boken anbefales til alle, både praktikere, helseinteresserte og forskere, som vil ha et bredere perspektiv på egen helsehverdag.