fbpx Tester tålmodigheten Hopp til hovedinnhold

Tester tålmodigheten

Bokfakta

Boktittel: MR. TOURETTE og jeg
Forfatter: Pelle Sandstrak
Forlag: Cappelen Damm, 2009
Sidetall:
ISBN: 978-82-02-29079-5

Anmeldelse:

Anmeldelse: Dette er historien til Pelle Sandstrak, som har Tourettes syndrom. Vi følger ham fra barndom til voksen alder. For dem som arbeider innen nevrologien og er lei av ren faglitteratur er boken gull. For andre er den en informativ tålmodighetsprøve.

Allerede fra tidlig skolealder registrerer omgivelsene at Pelle er annerledes enn andre. Han har underlige tvangsritualer og en sterk trang til å berøre utvalgte ting som bringer ham i trøbbel. Likevel blir han akseptert av medelever. Han oppfattes som morsom, og er slett ingen skoletaper. Med seg på veien har han en raus og varm familie. De dømmer ikke. De opptrer støttende og stiller seg spørrende. Far, som leser Newsweek, er den første som får mistanke om Tourettes, men blir avvist av helsevesenet med utsagn som «slikt finnes ikke her».

For å komme med innvendingene først: Det blir langdrøyt. Vår mann har store problemer med å passere en dørterskel, og ikke færre problemer med bokstavene x, y og z. Dette utløser endeløse tvangsritualer, i økende grad med årene. Men behøver vi å innprentes det samme ritualet og forsøkene på å løse det over 100 ganger? Jeg mistenker forlagets konsulent for å ha duppet av i timen.

Omtrent midtveis i boken ble jeg usikker på om det handler om en blandingsdiagnose, om ADHD er inne i bildet. Pelle blir etter hvert pålurt det han selv kaller «Odintabletter», som påfører ham gjeld og vanskeligheter. Det kommer han seg ut av på en svært original og leseverdig måte. Poenget mitt er at tablettene skulle frembringe en nærmest manisk oppstemthet. På vår hovedperson er virkningen en svalende ro og konsentrasjonsevne.

Etter økende bakterieskrekk og etter å ha levd i måneder på spareribs og juice – den eneste maten som ikke bringer smitte – i et bilvrak, reiser han til Sverige. Midt i sitt omstreiferliv hører han tilfeldigvis et radioprogram hvor en professor uttaler seg om syndromet. Pelle kjenner seg igjen og tar selv kontakt med professoren. Han møtes med en sjelden blanding av rørende omsorg og komplett profesjonalitet. Han innlemmes i et forskningsprosjekt og en nitid behandling og oppfølging som er fascinerende lesning. Vår mann ringer hjem til far som forut for sin tid leste Newsweek og sier – «du hadde rett! Tourettes syndrom finnes, det finnes og er stadfestet her!»

Boken formidler et håp om at noe nytter. Og at det også blant forskere fins idealister. Det er varmende lesning.

Og Pelle ble frisk. Så frisk som han vil bli.