Vil forbedre praksis

Anmeldelse:Sammen med «Nyfødtsykepleie 1» gir «Nyfødtsykepleie 2» en grundig innsikt i komplekse problemstillinger ved det premature og syke nyfødte barnet.

Disse bøkene er anbefalt pensum for videreutdanningene i barne- og nyfødtsykepleie og er ment å dekke behovet for en norskspråklig, praksisnær og kunnskapsbasert litteratur.

«Nyfødtsykepleie 2» tar for seg spesifikke problemstillinger og sykdomstilstander hos premature og syke nyfødte barn. Først omhandles anatomisk og fysiologisk umodenhet og det gis en grunnleggende innføring i generelle problemer hos umodne barn.

Boken er bygd opp etter temaområdene sykepleiere møter i sin kliniske hverdag og er svært praktisk rettet. Bidragsyterne er alle erfarne forskere og klinikere innen fagfeltet.

Det legges vekt på betydningen av medisin som et av sykepleiens viktige støttefag. Kunnskap om fysiologi og patofysiologi er avgjørende for å gjøre grundige kliniske observasjoner slik at tegn på komplikasjoner kan identifiseres og behandles tidlig. Kapitlet om sykepleie til det akutt kritisk syke barnet er svært viktig og praktisk vinklet, og vil trolig være retningsgivende for revidering av flere prosedyrer og rutiner rundt om på sykehusene.

Kunnskaper om NIDCAP-modellen understrekes som grunnlag for sykepleien. Her er det å anerkjenne foreldrene som barnets viktigste omsorgspersoner, gjennom å veilede dem i å tolke barnets signaler, en vesentlig faktor. Respekten for det premature/ syke barnets autonomi og verdighet, viktigheten av sykepleierens holdninger og helhetlige menneskesyn kommer tydelig til uttrykk gjennom boken. I kapitlet om det alvorlig syke og døende barnet kommer disse elementene spesielt sterkt fram.

Boksidene er delt i to kolonner og er oversiktlige å lese. Så å si alle kapitlene har faktabokser med kortfattet oppsummering av de viktigste elementene, og flere kapitler har rene «huskelister» for blant annet utstyr og observasjoner.

Med disse bøkene har fagfeltet endelig fått norske lærebøker og det gjør aktuell og forskningsbasert kunnskap mye mer tilgjengelig. Det forenkler kvalitetssikring av prosedyrer og retningslinjer og sykepleien vil forhåpentlig forbedres ytterligere. Jeg vil dermed anta at de negative konsekvensene av intensivbehandling vil reduseres. Det vil igjen komme barnets helse til gode, både på kort og lang sikt.