Nært og personlig om å leve med diabetes

Anmeldelse:Sven Grotdal er prosjektleder bak denne boken, som inneholder over 100 enkeltbidrag fra ulike mennesker som forteller om hvordan livet med diabetes arter seg for dem. De deler av sine personlige historier, bilder og dikt. Noen av bidragsyterne er barn, som har laget tegninger eller fått hjelp av foreldrene til å fortelle sin historie. Andre er godt voksne, som har hatt diabetes siden tidlig på 1950-tallet.  

Historiene i boken tydeliggjør heldigvis at mye har endret seg for diabetikere siden den gang. Både når det gjelder holdningene man blir møtt med, og det medisinske utstyret som er tilgjengelig. I boken møter vi personer med type 1 og type 2 diabetes, men har du ikke fått med deg hva type 3 og type 4 diabetes innebærer, har du kanskje en ekstra god grunn til å lese den.  

Vi får ta del i opplevelser og situasjoner knyttet til følingsepisoder, og diabetikerne i boken gir uttrykk for noe av den følelsesmessige belastningen livet med diabetes innebærer. Helsepersonell får også komme til orde i boken. De forteller om sine møter med diabetikere, og gir uttrykk for respekt for den utfordringen det er å leve med diabetes hele livet.  

«Skal du forstå diabetes, må du forstå føling» hevder Yngvar Christoffersen (forfatter av boken «Diabetes for livet»). Jeg har større forutsetninger for å forstå føling etter å ha lest denne boken.  

Gruppen Ungdiabetes i Norges Diabetesforbund, har beregnet at personer med diabetes bruker om lag 0,0228 prosent av året hos legen. Vi sykepleiere møter personer med diabetes som er innlagt på sykehus, eller i poliklinikken. Korte møter hvor vi i hastige øyeblikk utfører det vi som helsepersonell er mest opptatt av, nemlig å måle blodsukker/HbA1c og dosere insulin/tabletter.  

Boken kan være med og åpne øynene våre for hvordan livet med diabetes er de resterende 99,78 prosentene av tiden. Personene vi møter har ikke diabetes kun i møte med helsevesenet. Det meste av livet med diabetes dreier seg om livet utenfor sykehusets vegger, og de viktigste personene i livet er ikke helsepersonell, men foreldre og barn, kjæreste og venner.