Hjemmets betydning

Anmeldelse: Denne boken handler om "hjemlighet", en substantivering av adjektivet "hjemlig" (homeliness). Redaktørene Jacobsen og Hauge har begge erfaringer fra feltmetodiske studier i sykehjem. Forfatterne bidrar med erfaringer fra ulike teoretiske og forskningsmessige ståsted både fra hjemmetjenesten og sykehjem.  Boken har tre hovedtema: Eldre og hjemlighet i Norge, hjem og tilhørighet for den syke eldre og hjemlighet i sykehjem. Sykehjem blir ofte forbundet med noe negativt. Samtidig oppleves det som noe trygt. Pårørende føler seg trygge når den skrøpelige eldre får fast plass i institusjon. Hjemmet derimot, tenker man gjerne på som noe positivt. Når en blir gammel kan det være vanene og minnene som konstituerer hjemmet. Hjemligheten forsvinner ikke selv om hjemmets aktiviteter endres.  Likevel kan det komme til et punkt hvor hjemmets positive elementer blir overskygget av de negative. Den gamles evne til å fungere er avgjørende for hvilken botype man kan ha som hjem. Det blir derfor en utfordring for det formelle og det uformelle hjelpeapparatet å gjøre det meningsfylt for den gamle å våkne opp hver morgen. Marianne Gullestad og Hanne Arendt er teoretikere med ulike syn på hvordan en persons identitet blir utviklet. Gullestad mener at hjemmet er stedet for identitetsdannelse og identitetsbevaring. Opplevelsen av trygghet i barndomshjemmet vil senere i livet bli forbundet med begrepet «hjem», mener hun. Arendt er mer opptatt av det offentlige rom som identitetsskaper. Begge enes likevel om at det er viktig å skille mellom det private og det offentlige, uavhengig om den gamle får omsorg i eget hjem eller på institusjon. For eksempel er soverommet noe av det mest intime i private hus, mens en pasients rom i en institusjon langt på vei er det motsatte. En dagligstue fungerer ikke optimalt for den enkelte når den samtidig benyttes til spisestue, TV-rom, bingolokale, et sted for allsang, som besøksrom eller kirke. Boken legger vekt på kunnskap om at selv alvorlig demente kan ha episoder med psykisk klarhet. Personalet som får pasienten til å oppleve følelsesmessig samstemthet vil kunne skape en opplevelse av hjemlighet også hos disse pasientene. Relasjonsbygging og tillit er viktig i møtet med pasienten. Virkelig hjemløs er den som taper relasjoner både til seg selv og andre. Målgruppene er studenter innen helse- og sosialfag, samt relevante videreutdanninger. Boken har en oversiktlig oppbygging, den er lettlest og gir leseren ny innsikt i et tema som mange tror de kjenner. Boken egner seg også for kommunepolitikere.