Dystert om klodens tilstand

Anmeldelse:Når en finansminister fra SV oppfordrer til høyere forbruk, er det all grunn til undring og uro. Lar vi oss igjen lure til å tro at varig økonomisk vekst og konsum, er veien til det gode liv? Da er det all grunn til å trekke frem en av fjorårets bøker: Nytt klima.  

I bokens sju kapitler sees klimakrisen i stor grad som en samfunns- og kulturkrise. Dette perspektivet er særlig tydelig i artikkelen til filosofen Arne Johan Vetlesen. Han presenterer leseren for en etikk som handler om vårt grunnleggende forhold til naturen. Den innebærer en kritikk av vår egen livsstil, som på imperialistisk vis er eksportert til hver minste avkrok i verden. En livsstil som har mistet kontakten med livet selv. Vi har tømt naturen for mening og iboende verdi, mener han.  

Når naturen ikke har verdi i seg selv, men kun som middel til vekst, vil også mennesket som art være ille ute. Denne utbyttingen har foregått i århundrer, men har særlig tatt fatt de siste 150 årene. Utbytting har ødelagt menneskesamfunnets naturgrunnlag i et omfang som slår direkte tilbake på samfunnets evne til å bestå.

Det er imidlertid den pågående utryddelsen av arter og biologisk mangfold Vetlesen særlig belyser. Som vanlig skriver han godt, og han synliggjør sitt budskap på en måte som rører ved leserens verdifokus. Hovedpoenget er at jo mer vi i dag tar ut av noe som kun foreligger i begrenset omfang, desto mindre blir tilbake for hver gang, til dem som følger etter oss i fremtiden.  

Vi forbruker våre etterkommeres velferd og liv, og undergraver naturens evne til selvoppholdelse og balanse. Vetlesen har ingen tiltro til teknologiske løsninger. Kun ved å forankre vår livsstil i en grunnleggende miljøbevissthet og etikk, vil klimakrisen kunne unngås.

Leseren presenteres for klodens tilstand slik den fremstår i vitenskapelige rapporter og observasjoner. Fra et biologisk perspektiv gis det en god beskrivelse av misforholdet mellom klimaforskningens dystre prognoser og den politiske viljen til å gjøre noe med utviklingen. Kritikken av politikerne og vekstpolitikken er gjennomgående.  

Politikerne trenger imidlertid et handlingsgrunnlag i befolkningen. Velgerne får, ifølge Vetlesen, stort sett de politikerne de fortjener. Dersom bokens tanker og grunnholdning skulle legges til grunn ved høstens valg, var det ikke så mange av våre politikere som ville blitt gjenvalgt.