fbpx Levende om 1700-tallets kirurgi Hopp til hovedinnhold

Levende om 1700-tallets kirurgi

Bokfakta

Boktittel: Dronningens kirurg
Forfatter: Agneta Pleijel Oversatt av Bodil Engen
Forlag: Gyldendal
Sidetall:
ISBN: 978-8205-3738-2

Anmeldelse:

Anmeldelse: Men gjennom den har veien til dagens vitenskap gått. For gynekologer og kirurger må handlingen fortone seg som et historisk vitnesbyrd. For oss andre holder det med drama, ny kunnskap og glitrende fortellerkunst. Her er det ikke vanskelig å fornemme novembertåke og brosteinsbelagte gater.

Agneta Pleijel har vendt blikket mot sin egen slekt, da en av hennes forfedre var en sagnomsust og banebrytende fødselslege i Stockholm. Fødselslegen er Herman Schützer som levde fra 1713 til 1804. Vi blir raskt revet med i hans dagligliv, og det er ikke som alle andres. Først får vi gjennom halsbrekkende dramaturgi følge ham mens han foretar Sveriges første keisersnitt, og man kan nesten lure på om Pleijel har levd før, så levende som hun beskriver scenen.

Dette skal ikke bli det første dristige inngrepet Schützer gjennomfører. Han er drevet av vitebegjær og en besettelse for kvinners underliv. Romanen er bygd opp rundt hans avgjørelser og de dramatiske konsekvensene av disse. For her har vi med en handlekraftig mann å gjøre. Rundt hans handlinger bringes leseren inn i en langvarig medisinsk strid. Og ikke minst i en langvarig kjærlighetshistorie. Ikke uten konflikter den heller, slik det så ofte er med kjærlighet. Men det vet jo de fleste noe om fra før. Det mer uortodokse og fengende er historien rundt den bitre striden fagfolk imellom.

I denne epoken var ikke kirurger eliten blant legene slik den - i alle fall av mange - regnes for å være i dag. Kirurgene var håndverkere, med bakgrunn i feltskjæreryrket. De stod lavt i rang, og ble regnet for å være en gruppe som handlet først og leste etterpå. Men de bestod av en kjempende liten gruppe, og nærmest skar seg frem med skalpell til vitenskapen. Men de var ikke alene om å betale prisen for sitt vitebegjær. Her, som så ofte ellers, var det kvinnene som måtte ofre mest.

Tydeligst skildret gjennom Schützers eget ekteskap. Her er det bare å lese og lære seg gjennom henholdsvis sanselige og groteske scener. De er skildret med samme presisjon. Leseren værer atmosfæren som forfatteren evner å formidle. Den er like fullt til stede når det trivielle dagliglivet skildres som under vågale og høyst håndfaste eksperimenter.

Ikke minst er dette en roman som evner å overraske. Og så unorsk at det er rart vi ikke måtte lenger enn til vårt nærmeste naboland for å få den ført i pennen.